| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler verdikonflikter i barnehager i Bodø. Vi har ønsket å se
nærmere på hvordan økonomiske verdier påvirker barnehagens kvalitative innhold, og
da med særlig fokus på hvilke verdikonflikter som oppleves av de som står i
fenomenet, samt hvordan slike konflikter blir håndtert i praksis.
For å belyse problemstillingene har vi innenfor en teoretisk fortolkningsramme
sammenlignet barnehagens verdigrunnlag med verdier som ligger til grunn for
henholdsvis nyklassisk og økologisk økonomisk teori. Dette har så dannet grunnlag
for fortolkningen av innhentede empiriske data, der vi har sett på verdikonflikter og
prioriteringer med hensyn til tid og effektivitetshensyn; driftsmidler, bemanning og
økonomisk handlingsrom; kosthold og måltider; samt barnehagens ytre politiske og
økonomiske kontekst.
Vårt teoretiske rammeverk har vært basert på relevant økonomisk teori, samt kritisk
systemteori, paradigmeteori og moralfilosofisk teori. I tillegg har vi tatt utgangspunkt
i sentrale skriftlige publikasjoner som barnehagelovens formålsparagraf og
rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold.
Vi har valgt en kvalitativ metode og en ontologisk hermeneutisk tilnærming til
datainnsamlingen. Vi har benyttet semistrukturerte samtaler, med fokus på åpen og
likeverdig dialog. Utvalget har bestått av styrere i seks ulike private og kommunale
barnehager i Bodø, og vi har tolket deres uttalelser i lys av det teoretiske rammeverket.
Gjennom vår studie mener vi å ha funnet bevis for at barnehagens verdigrunnlag i
langt større grad samsvarer med verdier i økologisk økonomi, enn med verdier i
nyklassisk økonomi. Videre har vi funnet at samtlige styrere opplever verdikonflikter
knyttet til økonomiske hensyn, om enn i noe ulik grad. Det er særlig i forhold til
tidspress og effektivitetshensyn, bemanning og økonomisk handlingsrom at slike
konflikter erfares, og i mange tilfeller får dette negative følger for både barn og
ansatte. Verdikonfliktene må derfor kunne sies å ha stor påvirkning på det kvalitative
innholdet i barnehagen.
I forhold til effektivitetskrav ser vi at de ansatte ofte kjenner tidspress på kropp og
sinn, og at arbeidsdagen oppleves hektisk og til tider kaotisk. De har sjeldent dager
der de har tid til å snakke med alle barna, og også de små påvirkes av høyt stressnivå.
Stadige brudd i rutinene forsterker problemet. Langtidsplanlegging og
utviklingsarbeid vil ofte svekkes eller utgå. For å møte effektivitetskravene prøver
styrerne å spare tid ved å løse arbeidsoppgaver på kreative måter. I mange
sammenhenger blir det imidlertid valgt harelabb, noe som blant annet gjør at de ikke
får gått så dypt inn i rammeplanen som de hadde ønsket.
Det kommer tydelig frem at styrerne ønsker seg flere hender og fang til barna. Det er
ikke nødvendigvis det at de har veldig få ansatte, men det høye barnetallet gjør at det
blir for få voksne i forhold til å klare å ivareta alle de små på en god nok måte. Noen
ønsker seg derfor først og fremst færre barn i barnehagen, men de aller fleste ville
gjerne hatt flere ansatte. Sykefravær fører til stadige behov for vikarer, men dette blir
et kostnadsspørsmål som styrerne må vurdere nøye opp mot for eksempel innkjøp av
utstyr til barna. Generelt oppleves det økonomiske handlingsrommet som trangt.
Videre har vi sett at effektivitets- og økonomiske hensyn ofte påvirker barnehagens
forhold til kosthold og måltider. Det er innført mange tidsbesparende tiltak som
omfatter innkjøp av matvarer og måltidenes innhold. Alle barnehagene unntatt én
lager egen lunsj til barna, men utover brød og pålegg kan dette ofte bli kjappe og
billige løsninger, som ikke nødvendigvis er det mest sunne og næringsrike.
Vi har også oppdaget at det ytre politiske og økonomiske systemet oppleves som
begrensende, urettferdig og lite realistisk. Da særlig med hensyn til bemanningsnorm
og rammen for offentlige tilskudd, men også i forhold til manglende forståelse for det
som foregår i barnehagene, og det som er mulig å gjennomføre innenfor de gitte
rammene.
En del styrere opplever å ta valg som strider mot deres egne verdinormer, og dette
oppleves som vanskelig. I de fleste barnehagene tas imidlertid også valg på tvers av
lønnsomhetshensyn, blant annet i forhold til innkjøp av kvalitetsmateriell, samt
utflukter og andre kostnads- og bemanningskrevende aktiviteter med barna.
Økonomiske verdier må totalt sett kunne sies i stor grad å ha negativ innvirkning på
det kvalitative innholdet i barnehagen. Samtidig foregår det mye kreativ problemløsning i barnehagene for å imøtekomme aktuelle verdikonflikter i praksis. En
del styrere har fokus på samarbeid med andre styrere gjennom kollegiale nettverk, og
erfarer at dette både kan dempe opplevelsen av konflikt, i tillegg til at de på denne
måten kan oppdage nye og konkrete forslag til løsninger.
Vi mener det er grunnlag for å si at det generelt er behov for en økende grad av
helhetlig tenking rundt problemkomplekset for å redusere negative konsekvenser av
økonomiske rasjonalitetshensyn med hensyn til barnehagenes kvalitative innhold.
Dette innebærer tettere dialog mellom barnehagene og omgivelsene, gjennom styrking
av eksisterende nettverk, og videre mener vi det er behov for økt grad av
transdisiplinære tilnærminger. | no_NO |
