dc.description.abstract | Bakgrunnen til denne studien var et ønske om å studere og sammenligne graden av
intraprenørskap i henholdsvis offentlig – og privat sektor. Både begrepet innovasjon og
intraprenørskap er relative nye begreper innenfor offentlig sektor: Innovasjon ble først satt på
regjeringens agenda etter Soria – Moria erklæringen i 2008 – 2009. Likeså ble ikke begrepet
intraprenørskap godtatt i en ordbok før 1992. Dette medfører til at intraprenørskap som
forskningsområde er manglende innenfor offentlig sektor, noe som igjen trigget min
nysgjerrighet til tema.
Intraprenørskap er entreprenørskap innad i en bedrift, og er en strategi hvor en tar i bruk
ansattes kunnskap og kreative tanker for å drive innovasjon. Over 30 % av Norges
arbeidsstyrke arbeider i den offentlige sektoren (SSB). Dette betyr at det er gode muligheter
for at det eksisterer uutnyttede ressurser når det gjelder å gjøre bruk av ansatte til innovative
handlinger. Jeg var derfor interessert i å finne mulighetsrommet til intraprenørskap i offentlig
sektor, noe som leder fram til følgende problemstilling:
Hva skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor
Innovasjon er viktig i den offentlige sektoren, da offentlig sektor er med å styre
innovasjonsdynamikken generelt i Norge. I tillegg er det forventet at det kommer til å bli stilt
høyere krav til offentlig sektor grunnet større demografisk endring og de tiltak dette setter i
gang.
For å finne ut hva som skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor, er det
utarbeidet fem konkrete hypoteser. Disse hypotesene er alle basert på variabler som påvirker
til intraprenørskap, og er:
H1: Jo mer sikker en er på at en innehar de ferdigheter, den erfaring og de kunnskaper
som er nødvendige for å starte en bedrift, jo mer tilbøyelig er en til å delta i
intraprenørielle prosesser.
H2: Jo mer fornøyd en er med de frynsegodene en mottar i jobbsammenheng, jo mer
tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser.
H3: Jo mer kollegaer viser interesse for organisasjonsutvikling, jo mer tilbøyelig er en til
å delta i intraprenørielle prosesser.
H4: Jo mer inkludert en medarbeider føler han er innovasjonsprosesser, jo mer tilbøyelig
er en til å delta i intraprenørielle prosesser.
H5: Jo lengre opp i hierarkiet man arbeider, jo mer deltar en i intraprenørielle prosesser.
For å teste ut studiens hypoteser, er det tatt i bruk et kvantitativt forskningsmetode. De
dataene som er brukt, er lånt fra førsteamanuensis Bjørn Willy Åmo, som samlet inn disse
under sin doktorgradstudie i 2003. Etter en bortfallsanalyse, ble det totale utvalget på 907 stk.
For å kvalitetssikre de data som er blitt gjort, er det i tillegg til en bortfallsanalyse blitt
gjennomført en prinsipal komponentanalyse, korrelasjonsanalyse og en reliabilitetsanalyse.
Hypotesene ble testet med bakgrunn i regresjons – og korrelasjonsanalysen, og vurdert opp
mot studiens teoretiske rammeverk.
Gjennom studien indikeres det at de ansatte i offentlig sektor har tro på at de innehar den
kompetansen som skal til for å bedrive intraprenørskap, og at kollegaer påvirker hverandre
positivt. I tillegg viser studien at å inkludere medarbeidere i prosesser stimulerer til
innovasjon. Mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor ligger dermed i samspillet
mellom ledere, mellomledere og medarbeidere. | no_NO |