| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å avdekke sammenhenger mellom eierstruktur og avkastning på Oslo Børs. Analysen er basert på 118 observasjoner med en tidsperiode på 10 år bestående av indekser for 10 forskjellige bransjer, samt OSEAX og eierfordelinger som er basert på kategorisering fra børsen.
Funn som er presentert i denne oppgaven gir klare indikasjoner på at avkastning ikke er jevnt fordelt. Vi finner avvik som begrunnes i bransjer, for eiergrupper og for år.
De største sektorene i perioden er energi, finans, industri og telekom med henholdsvis , og . Dette er de største driverne i perioden, og har samlet en eksponering på over 80 % av verdiene.
Ved hjelp av avkastning og eierstruktur har vi påvist at det forekommer til dels store forskjeller både for avkastning og eksponering i perioden. I den grad vi kan konkludere med om eierskap og avkastning har en sammenheng vil ikke dette være av sterke sammenhenger.
Ved hjelp av en korrelasjonsanalyse for eierstruktur og indeks finner vi i svært liten grad noen samvariasjon. Det betyr at vi er nødt til å konkludere med at det finnes noen sammenhenger, men at disse ikke kan forklares ved hjelp av variablene som undersøkes. De er nært uavhengige av hverandre, hvilket betyr at en endring i den ene variabelen ikke tilsier endring i den andre variabelen. Vi konkluderer her med at markedet oppfattes som effisient da ingen eiergruppe ser ut til å ha større innflytelse på indeksene.
Basert på en trendanalyse får vi et svar som delvis forklarer sammenhenger. Det er kun utlendinger som følger kjøps- og salgsanbefalinger i henhold til det glidende gjennomsnitt gjennom hele perioden. For stat og kommune og verdipapirfond har denne en motsatt effekt, der det kan virke som om de handler mot trenden. Når så stat og kommune er den eiergruppen som har generert høyest avkastning i perioden, og utlendinger har nest lavest kan vi ikke annet enn å konkludere med at trenden ikke har sammenheng med eierstruktur. | no_NO |
