Eurokrisens påvirkning på norske eksportbedrifter : spesielt innen oppdrett : med fokus på eurokurs og laksepris, samt risikostyring ved bruk av terminkontrakter

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å se på eurokrisens påvirkning på norske eksportbedrifter, spesielt innen oppdrettsnæringen. Oppdrettslaks er en av Norges største eksportvarer, med EU som største marked. Hvordan denne næringen påvirkes av eurokrisen er derfor spesielt interessant. I tillegg er råvareprisen på laks ekstremt volatil, noe som gir næringen en utfordring. Med bakgrunn i dette fokuserer oppgaven på risikostyring i forhold til valuta og pris, med hovedvekt på eurokursen og råvareprisen på laks. I sammenheng med svingninger i pris og svingninger i valuta, er risiko en nærliggende faktor. Vi har derfor sett på hvorfor bedrifter ønsker å sikre seg mot valuta- og prisrisiko, og på hvilke måter det er mulig og mest hensiktsmessig å sikre seg mot disse markedsrisikoene. For å undersøke hvordan eurokrisen påvirker norske eksportbedrifter, er det viktig å ha en forståelse av hva som er bakgrunnen for krisen og hvordan den henger sammen. Opprettelsen av eurosonen var et ønske om en felles europeisk politisk samling. I 1992 ble Den europeisk union (EU) opprettet, på bakgrunn av Det europeiske økonomiske felleskap (EF). Euroen ble innført i 1999, og er nå det offisielle betalingsmiddelet for 17 land. En av de store utfordringene med en felles valuta er økonomiske sjokk, fordi disse gjerne rammer landene ulikt. Sjokkene fører ofte til problemer på grunn av landenes manglende mulighet til å utføre egne tiltak for å håndtere disse, slik som justering av rente og vekslingskurser. For å benytte euroen som offisiell valuta må landene oppfylle bestemte krav. Disse kravene har blitt misligholdt av mange medlemsland. Spesielt har stabilitetskravet, som forplikter eurolandene til å holde gjelden under 60 % av BNP, blitt brutt av flere land og skapt en vanskelig situasjon. Da finanskrisen inntraff i 2008 forverret situasjonen seg ytterligere, og eurokrisen brøt ut. Budsjettunderskuddene, statsgjelden og gjeldskostnadene fortsatte å øke, og mange land kom inn i en negativ spiral. De fem landene som utgjør den største trusselen for en eurokollaps blir betegnet som PIIGS-landene, og består av: Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania. Det blir gitt store krisepakker for å redde landene ut av den negative spiralen, og bankene blir stadig presset til å kutte ned statsgjelden. Eurokrisens påvirkning på norske eksportbedrifter Norges generelle vareeksport økte til alle land i Europa i kriseåret 2011, med unntak av fire PIIGS-land: Italia, Spania, Portugal og Hellas. Den norske eksporten har opplevd en økning i eksportverdi som følge av en prisøkning. Likevel har mange eksportbedrifter opplevd en nedgang i etterspørselen, da krisen har ført til en lavere kjøpekraft i mange europeiske land. I tillegg har den svake eurokursen svekket konkurranseevnen til mange eksportører, fordi den har ført til en lavere inntekt etter omregning. På bakgrunn av dette har mange bedrifter fått en reduksjon i eksportverdien. For lakseeksporten er situasjonen en helt annen. Næringen opplevde en økning i salget til samtlige kriseland, sett bort fra Irland, og hadde totalt en økning i salget til EU på 5,6 %. Bakgrunnen til dette er laksens styrkede konkurransedyktighet som følge av den lave lakseprisen det siste året. Til tross for den markante økningen i etterspørsel og salg, har eksportverdien på laks til Europa falt som følge av den lave prisen. Krisen i Europa har ført til en svært usikker situasjon for norske eksportbedrifter, spesielt med tanke på store fluktasjoner i priser og eurokurser. For eksportbedrifter innenfor oppdrettsnæringen er valuta- og råvareprissvingninger noen av de største utfordringene. Risikoen som svingningene fører med seg kan bedriftene redusere ved å sikre seg. Samvariasjon mellom eurokurs og laksepris Det kan være interessant for bedrifter som blir påvirket av svingningene i eurokurs og svingningene i lakseprisen, å vite om det eksisterer en korrelasjon mellom variablene. Dersom den ene variabelen endrer seg, hvordan vil den andre variabelen endre seg, og er det en sammenheng mellom hvor mye de endrer seg? Dersom det hadde vist seg at lakseprisen har en tydelig tendens til å stige dersom eurokursen stiger, kunne det vært aktuelt å ta hensyn til dette når bedriftene fastsetter sine sikringsstrategier. Basert på spotkursene i euro og laksepris viser det seg at korrelasjonen for perioden 2007- 2011 er svært liten, mens korrelasjonene for hvert enkelt år ofte er sterk. Korrelasjonen for årene alene varierer mellom positiv og negativ, med andre ord varierer variablene med å gå med hverandre og motsatt av hverandre. Dette er tilfellet både for korrelasjonen mellom svingningene og korrelasjonen mellom endringene i de to variablene. Det er korrelasjonen mellom endringene som er mest interessant i forhold til sikring, da sikring baserer seg på endringene i pris og valuta. Vi har testet våre resultater ved signifikanstester, som viser at korrelasjonene ikke er signifikante, og at det dermed ikke kan sies å være en samvariasjon mellom eurokurs og laksepris. Optimal sikring for eurokurs og laksepris Det finnes mange metoder for å redusere risiko ved valuta- og prissvingninger. I denne oppgaven har det vært fokusert på terminkontrakter, men pengemarkedssikring er også forklart. Det spesielle med oppdrettsnæringen, i likhet med kraftbransjen, er at det finnes et eget derivatmarked, Fish Pool, for lakseprisen. Gjennom Fish Pool kan oppdrettsselskapene inngå futureskontrakter for å sikre lakseprisen, slik at risikoen ved uheldige prisutviklinger kan reduseres, og kontantstrømmen lettere beregnes. Basert på historiske tall for spotkurser og forwardkurser for valuta har vi kommet frem til et optimalt hedgingforhold på 1, også kalt perfekt sikring. Det vil si at dersom salget skal valutasikres, er det mest optimalt å sikre hele salget. Dette kommer av at korrelasjonen mellom forwardkursene og spotkursene er perfekt korrelert, fordi den ene variabelen ikke svinger mer enn den andre. Dette er beregnet basert på 3- og 6-måneds forwardkontrakter, og ved å benytte disse vil en kunne oppnå 100 % risikoreduksjon. Når det gjelder sikring av laksepris, varierer optimal sikringsstrategi for de ulike futureskontraktene vi har benyttet. Resultatene viser at korrelasjonen og hedgingeffektiviteten blir høyere jo mer sammenfallende sikringsperioden og kontraktslengden er. Det mest effektive for å sikre prisen er å sikre 1 måned med 1-månedskontrakter, 3 måneder med 3- månedskontrakter og 6 måneder med 6-månedskontrakter. For å teste de beregnede resultatene har vi benyttet stabilitetstester og signifikanstester, og overnevnte resultater kan sies å være både stabile og signifikante. På bakgrunn av disse funnene har vi sett på ulike sikringsstrategier med utgangspunkt i overnevnte kontrakter. Sikringsstrategiene vi har tatt utgangspunkt i er optimalt hedgingforhold, full sikring, halv sikring og ingen sikring. Hvilken strategi som er best avhenger av prisutviklingen for perioden, men basert på historiske tall vil optimalt hedgingforhold være det beste over tid. Selv om bedriftene kan redusere risikoen betraktelig ved å sikre eurokursen og lakseprisen, må valg av sikringsstrategi nøye vurderes, blant annet basert på bedriftens risikotoleranse og tro på markedet fremover.