| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å beregne og forklare markedsreaksjoner omkring annonsering av fusjoner og oppkjøp på Oslo Børs, i tidsperioden 2002-2012.
Hovedfokuset i oppgaven er å teste hvorvidt det er mulig å oppnå unormal avkastning som følge av slike virksomhetsovertagelser. Vi har fokusert på hvem som oppnår den høyeste avkastningen, kjøper eller målselskap. Videre har vi analysert om vederlagsform har betydning for avkastningen som oppnås. Vi har også analysert om det er forskjell på å bruke fusjon eller oppkjøp som metode for virksomhetsovertagelse. Til slutt har vi sett på mulige endringer i unormal avkastning som et resultat av finanskrisen.
Vi har i analysen tatt for oss et utvalg bestående av 132 fusjoner eller oppkjøp som er funnet ved hjelp av Oslo Børs Newsweb. For å innhente kursinformasjon har vi benyttet Thomson Reuters Datastream. Vi har også fått tilgang til Capital IQ gjennom vår kontakt i KPMG.
Effekten av fusjons- og oppkjøpsannonseringer er studert inngående ved å benytte begivenhetsstudie, hvor hensikten er å måle den isolerte effekten hendelsen har på aksjekursen. For å beregne den unormale avkastningen har vi anvendt markedsmodellen. Unormal avkastning fremkommer som differansen mellom virkelig avkastning og forventet estimert normalavkastning.
Utredningen viser at det oppstår unormal avkastning på kort sikt og at det er målselskapet som oppnår den høyeste avkastningen. For kjøpende selskaper ser vi en signifikant unormal avkastning på 2,76 % mens målselskapene oppnår 11,52 %.
Videre ser vi at aksjeoppgjør gir den høyeste avkastningen av de ulike vederlagsformene. Vi har også konkludert med at oppkjøp, på kort sikt, gir høyere avkastning enn fusjon for målselskapene. For kjøpende selskaper er situasjonen motsatt. Fusjon gir høyest unormal avkastning. Avslutningsvis viser vår analyse at det har skjedd en positiv utvikling i oppnådd unormal avkastning etter finanskrisen. | no_NO |
