Reagerer det norske kapitalmarkedet sterker på rapportering av innsidehandler, sammenlignet med store, veletablerte internasjonale markeder?

Abstract

I denne studien har vi sett nærmere på kursbevegelser i dagene rundt en rapportert innsidehandel på det norske, amerikanske og tyske kapitalmarkedet. Her har vi gjennomført strategiske utvelgelser av handler til vår analyse for å isolere markedenes bevegelser til å kunne forklares av investorers reaksjoner på rapporterte innsidehandler. Våre hypoteser er definert med det formål å kontrollere om det eksiterer nasjonale forskjeller, om spesielle forhold har påvirkning på en innsidehandels signal til markedet og identifisere eventuelle anomalier på teorien om markedseffisiens. Vårt analyseverktøy bygger på MacKinlay (1997) sin eventstudie, der vi har estimert unormal avkastning for utvalgte handler som mål på markedets reaksjon. Vi finner indikasjoner på at det norske markedet reagerer sterkere enn det amerikanske og tyske på rapportering av innsidehandel. Dette indikerer dermed at det eksisterer en større grad av informasjonsasymmetri i det norske markedet, og at norske innsidere genererer et sterkere signal om fremtidig aksjekursutvikling. Av analysen så vi at innsidernes signal til markedet ikke var utelukkende veiledende for fremtidig kursutvikling i dagene etter en rapportert handel. Resultatene var sterkest for toppledere i Norge og USA, som medførte høyest signifikante markedsbevegelser i etterkant av rapportering av en innsidehandel. Vi så også etter om innsidere fulgte et spesielt handelsmønster. I Norge og USA så vi at flere kategorier viste at innsiderne kjøper når aksjen er lavt priset, og selger når aksjen er høyt priset, og dermed er flinke til å «time» sine handler. Markedene reagerer også positiv i dagene etter at et innsidekjøp ble offentliggjort og signifikant negativt i dagene etter et salg. Analysen viste ingen lignende mønster for det tyske markedet. Dette er trolig grunnet forskjellen i rapporteringsplikt. Analysen ga oss dermed anomalier i det norske og amerikanske markedet som leder oss til å konkludere med at disse hverken er halvsterkt eller sterkt effisiente. For det tyske markedet fant vi derimot tegn på at det er halvsterkt effisient.