| dc.description.abstract | Pasientmedvirkning er beskrevet som et av de overordnede målene i helsepolitikken, men det kan virke som om det har vært en motstand mot forpliktende pasientmedvirkning i helsetjenesten.
Tema er aktualisert gjennom valget av pasientmedvirkning som strategisk hovedretning i Universitetssykehuset Nord-Norge. Satsningen på bedre pasientmedvirkning er i dag ikke konkretisert i UNN. Dette bidrar til at det er en stor oppgave for de lokale lederne i sykehuset å skulle gi medvirkningen fra pasientene innhold og overføre dette til virksomhetene.
Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan oversetter ledere i UNN pasientmedvirkning til virksomhetene?
Oppgaven er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, hvor den primære datakilden er intervjuene med ledere.
Hovedfunnene er følgende:
- Pasientmedvirkning synes å være del av den individuelle relasjon mellom pasient og helsearbeider.
- Pasientrettigheter fremstår som en ekstern drivkraft for større oppmerksomhet på pasientmedvirkning.
- Pasientmedvirkning utfordres av etablerte strukturer og arbeidsformer.
- Pasientmedvirkning innebærer endring av holdninger hos helsepersonell.
Empirien og funnene er drøftet opp mot teorier om institusjonelle omgivelser, organisatorisk kontekst, læring, ledelse, samt translasjonsteori.
Funnene viser til ledernes oversettelse av pasientmedvirkning, hvor tolkningen virker å være påvirket av både, interne og, eksterne forhold og krefter. Overføring av pasientmedvirkning utfordrer, i følge lederne, både strukturelle og kulturelle sammenhenger i virksomhetene. Lederens kompetanse og vilje til å involvere både pasienter og ansatte i prosessen vil dermed kunne være avgjørende i å få til en vellykket oversettelse av pasientmedvirkning inn i virksomhetene. | no_NO |
