| dc.description.abstract | I 2008/2009 utkom prioriteringsveiledere for 30 medisinske spesialiteter. De er rettet mot spesialisthelsetjenesten, men fastleger og brukere har deltatt i utarbeidelsen og Helsedirektoratet som er ansvarlig for veilederne har vurdert deres deltagelse som avgjørende for samarbeid mellom nivåene og for brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet.
Jeg ønsker i oppgaven å studere hvorvidt veileder er kjent og brukt av sentrale aktører i prioriteringsarbeidet, beslutningstagere, brukere og ytere av helsetjenester. Videre ønsker jeg å fokusere på betydningen av samhandling rundt prioriteringer og spesielt på om den utarbeidede veilederen i psykisk helsevern for voksne kan være et verktøy for å bedre prioritering. Oppgaven er en kvalitativ empiribasert studie med en fenomenologisk tilnærming. De hovedfunn som utkrystalliserte seg var: Veilederen er godt kjent i spesialisthelsetjenesten, mindre i kommunehelsetjenesten og av brukerorganisasjonen. Alvorlighetskriteriet er det som vektlegges i størst grad ved henvisning til og ved inntak i spesialisthelsetjenesten, kriteriene om nytte og kostnadseffektivitet legges det mindre vekt på. Det er vanskelig å se at veilederen kan brukes som et samhandlingsverktøy, til det er den for lite kjent og brukt i kommunehelsetjenesten Utdanningsstedenes funksjon er viktige steder å begynne for at samhandling rundt et slikt dokument kan påbegynnes Helseforetakets omorganisering faller uheldig ut for samhandling med kommunene
Empirisk dokumentasjon er hentet fra offentlige dokumenter, der jeg redegjør for arbeidet med prioritering de siste 20 år, utarbeidelsen av veilederen og de deler av samhandlingsreformen som omhandler prioriteringer.
Teorier fra etikk, samfunnsøkonomi og ledelse er benyttet for å belyse problemstillingen fra ulike vinkler. I analysen ser jeg på funn i intervjustudien og empiri opp mot de ulike teorier. | en |
