| dc.description.abstract | Hvordan oppleves det for minoritetsspråklige elever å begynne på en videregående skole? Det har jeg tenkt mye på. Blir de sett av medelever, lærere og andre i skolesamfunnet? Hvilke skolekultur blir de møtt med? Det å komme fra en forholdsvis liten ungdomsskole ( hvis de i det hele tatt har rukket å ha vært innom ungdomsskolen) til en stor videregående skole, kan være en stor overgang for mange elever. Den fysiske utformingen og beliggenheten av skolen kan være vanskelig å orientere seg i for alle elever når de kommer hit for første gang. Skolen hvor jeg jobber på består av flere adskilte bygg og den kan virke uoversiktlig for de som ikke er kjent på området. Alle de nye ord og begreper som møter de minoritetsspråklige og som de skal forholde seg til, vil sannsynligvis også by på store utfordringer.
Med utgangspunkt i denne problematikken, har vår skole de siste 3 årene tilbudt de minoritetsspråklige elevene med relativt kort botid i Norge ei ekstra tilrettelagt uke før skolestart. Gjennom et ungdomsprosjekt som skolen fortsatt er delaktige i, har skolen blant annet hatt to ungdomskontakter som også har vært til stor hjelp i denne uka. Foreldre/foresatte til minoritetsungdommene har gjennom dette opplegget blitt invitert til skolen, hvor de har fått informasjon om skolens organisering, innhold og fått mulighet til et møte med ledelse, kontaktlærere og ungdomskontaktene. Ungdomskontaktene har vært med på å utforme programmet for hele uka og vært aktivt med gjennom hele opplegget. Målet har vært at minoritetsspråklige elever skulle få en god oppstart i den videregående skolen, både sosialt, kulturelt og språklig, slik at de raskt kunne inkluderes i skolens fellesskap.
Gjennom denne oppgaven har jeg tenkt å finne ut litt mer om hvordan akkurat dette tilbudet har fungert for denne elevgruppen. Jeg jobber blant annet som norsklærer og sosialpedagogisk rådgiver ved skolen og har vært aktivt med i både planlegging og gjennomføring av opplegget.
For å kunne forbedre seg er det viktig å ha en god dialog med mottakergruppa. Jeg er av den tro at vi alle kan utvikle oss – mye av det vi gjør er forhåpentligvis bra, men vi kan bli bedre. Da blir det viktig å spørre de som er direkte berørt om råd.
Ved å intervjue kun to elever, får jeg en ganske begrenset tilbakemelding, men ved å benytte meg av en kvalitativ intervjumetode kan jeg få fram viktig informasjon.
Problemstillingen blir:
Hvordan kan en videregående skole tilrettelegge for at minoritetsspråklige elever får en vellykket skolestart? | no_NO |
