| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler hvordan sensoren selv mener en tilrettelagt teoriprøve skal gjennomføres for å få størst mulig likhet, men likevel mer differensiering og individualisering, for elever med særskilte behov.
Samfunnet er i stadig endring sosialt sett, familiestrukturen med storfamilier og høyt aktivitetsnivå der alle har behov for tilfredsstillelse av egne interesser gjør at TID blir en mangelvare. Skoleverket har tatt høyde for at barn med spesielle behov, skal få tilrettelagt undervisningen. Det er grunn til å tro at det er større aksept for tilrettelagt undervisning i skoleverket. Statens vegvesen har også tatt høyde for dette, og tilbyr derfor disse kandidatene muligheten for en tilrettelagt teoriprøve etter kandidatens behov. Dette er tema som opptar meg, og jeg ønsker derfor å foreta en grundig undersøkelse på om dette blir gjennomført etter intensjonen.
Med bakgrunn i egne erfaringer og funn fra en feltoppgave under videreutdanning på Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2008 innen samme tema, ble jeg nysgjerrig på å foreta grundigere undersøkelse om emnet. Feltoppgaven gikk ut på å kartlegge gjeldende praksis for gjennomføring av tilrettelagte teoriprøver der sensorene fikk utdelt spørreskjema. Resultatene viste store ulikheter på gjennomføringen.
Resultatene jeg nå fikk, samsvarte ikke med resultatene fra feltoppgaven. Dette var interessant.
Mine observasjoner og intervjuer av sensorene ved gjennomføringen av tilrettelagte teoriprøver, ble i hovedtrekk gjort svært likt. Sensorene hadde satt seg inn i kandidatens behov for tilrettelegging på forhånd, i tillegg til en kort samtale før prøven startet. De ble gjennomført etter kandidatens behov, altså en differensiering og individuell tilpassing. Dette er mest rettferdig og i samsvar med intensjonen for denne prøveformen.
Det finnes likevel noen ulikheter, som jeg har drøftet. | en_US |
