| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven var å finne ut hvilke tiltak som gjøres rundt slagrammede som bilførere og om denne oppfølgingen er god nok. Vi har søkt kunnskap gjennom litteratur og samtaler med fagpersoner, både i helsevesenet og hos Vegdirektoratet.
Vi fant ut at tiltakene som gjøres i dag er svært varierende, og i stor grad mangelfulle. Slagrammede vurderes på svært ulikt grunnlag, avhengig av hvor de kommer til vurdering. Det finnes i dag ingen felles norm for hvordan en slik vurdering skal foregå, og hvilke momenter som skal være med. Forskning viser at slagrammede som får tilbake førerretten etter en sammensatt medisinsk vurdering (en medisinsk undersøkelse, nevropsykologiske tester og en praktisk kjøretest), ikke er farligere i trafikken enn andre trafikanter. Samtidig ser vi at det er mange som ikke får en slik vurdering, og mange blir ikke engang spurt om de har førerkort når de er til behandling på sykehus. Rutinene blir derfor også mangelfulle, sett i forhold til at det er tilfeldig hvem som får beskjed om at de ikke bør kjøre den første tiden etter slaget. Mange ferdes derfor i trafikken selv om de utgjør en stor trafikkfare.
Det er for tiden nye retningslinjer under utarbeiding, både for trafikkstasjonene og for helsevesenet. Disse skal sikre en mer jevnbyrdig og grundig oppfølging. For at de skal bli gjennomført på den måten de er tenkt, er det viktig at man har en felles enighet og forståelse av at disse må følges opp og praktiseres av alle involverte. | en_US |
