| dc.description.abstract | Denne rapporten utgjør sluttdokumentasjonen av en kandidatoppgave skrevet på Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning (TLU), skoleåret 2009-2010.
I opplæringen av nye bilførere fokuseres det på at bilføreren skal være en analytiker, som ikke bare skal analysere trafikkbildet, men også vurdere og reflektere over egen kjøreatferd, og begrunne egne valg og holdninger. Kan dette fokuset overføres til opplæring av vognførere?
I arbeidet med denne rapporten ble gjennomført en undersøkelse blant fire trikkebedrifter som gjennomfører opplæring av egne vognførere. Alle disse ligger i Europa, to av dem i Norge. I tillegg ble det gjennomført en statistikkanalyse, intervjuer og observasjoner.
Det har kommet frem flere interessante funn:
Det finnes en signifikant sammenheng mellom ulykkesrisiko og førerkortalder for personbil. Det kan synes som at dette også er tilsvarende for sporvognførere.
Prosessen frem mot en handling (kjøreprosessen) er lik ved fremføring av sporvogn og personbil, men sikkerhetsmarginene og fokus er forskjellig. Det betyr at det er enda viktigere å ha gode rutiner for vurdering av handlingen.
Det skjer svært lite dokumenterbar erfaringsutveksling i dagens opplæring. Denne rapporten skal ikke vurdere konsekvensene av dette, eller finne ut hvorfor det er slik, men finne ut hvordan det kan tilrettelegges for en dypere erfaringsutveksling med et større faglig utbytte.
Rapporten konkluderer med at det finnes såpass store likheter mellom fremføring av sporvogn og personbil, at prinsipper for bilføreropplæring bør kunne anvendes i opplæringen av vognførere. Dette bør skje gjennom økt bruk av trinn i opplæringen og tilretteleggelse for erfaringsutveksling og diskusjon mellom vognføreraspirantene. | en_US |
