| dc.description.abstract | Temaet for denne avhandlingen er overføring av trafikkrelaterte holdninger fra foreldre til barn. Flere aktører1 er opptatt av å skape gode holdninger i trafikken hos ungdom. Men gjør foreldre en innsats og er de like bevisst på sin påvirkningskraft gjennom ord og handling?
I utgangspunkt hadde vi lyst å lage en undervisnings og bevisstgjøringssekvens til foreldre om atferd i trafikken og hvordan deres oppførsel kan påvirke fremtidige bilførere. Etter litt leting fant vi ut at det finnes lite forskning som støtter vårt grunnlag for planlegging av en temakveld. Formålet vårt ble derfor å kartlegge om foreldres holdninger og vaner i trafikken overføres til deres barn.
Vår oppgave er basert på to empiriske studier som baserer seg på kvantitative data. Begge undersøkelsene vil avdekke trafikkrelaterte holdninger til foreldre og deres barn. Vi har intervjuet ungdom i alderen 15-17 år som er fordelt over 4 fylker i Norge. Respondentene representerer ikke all ungdom i Norge, men kan likevel gi et bilde om hvilke trafikkrelaterte holdninger fremtidige bilister har i landet. Vår undersøkelse er todelt. I den første undersøkelsen spurte vi 59 ungdommer og deres foreldre om bilkjøring generelt. I den andre delen har vi spurt 139 ungdommer om deres foreldres adferd i trafikken og hva de selv ville ha gjort.
Vi ville gjennom denne oppgaven prøve å vise at foreldre er en grunnleggende faktor i flere ledd som påvirker barns danning av holdninger i og utenfor trafikken.
Resultatene i spørreundersøkelsene våre viser store likheter mellom foreldres adferd og barns syn på riktig oppførsel, både positivt og negativt. Vår studie viser at selv om mange andre faktorer spiller inn i holdningsdanning i trafikken, er det likevel foreldrene som har lengst og sterkest påvirkningskraft på sine barn. Dermed har foreldre svært gode muligheter å gi deres barn viktige verktøy for å bli dyktige sjåfører, og være med på å redusere antall hard skadde og drepte ungdommer i trafikken. | no_NO |
