| dc.description.abstract | Problemstillingen vår var denne:
Kan vi som trafikklærere bidra til økt bevissthet og ansvar for tilstrekkelig godt syn i trafikken hos elever på TGK, og kan dette bidra til å nå målet om 0-visjonen og en endring i undervisningsmateriell og lovverk?
Vi har forsøkt å få fram ulike momenter ved synets betydning i trafikken og sett på om den enkelte elev alene bør stilles ansvarlig for det kravet som reises i førerkortforskriften om helsekrav.
Vi ser at lovgrunnlaget legger stort ansvar over på den enkelte bilfører, og at det er de selv som har ansvaret for å sikre at de imøtekommer helsekravene i førerkortforskriften. En viktig forutsetning er at elevene er kjent med kravet som stilles i forskriften, at de får hjelp til å forstå omfanget og betydningen av kravet for å kunne følge opp ansvaret som lovverket pålegger dem. Dersom elevene på TGK blir gjort kjent med kravet til synsskarphet og synets viktighet i trafikken, kan vi kanskje få flere 18-åringer til å krysse av på egenmeldingen for at de kan oppleve problemer eller vansker med synet. Da kan elevene bli mer bevist sitt eget syn, se sin egen trygghet i trafikken og nytte av en utvidet synsundersøkelse.
Et annet viktig moment er at undervisningen og informasjonene skal tilpasses elevenes forutsetninger. For at trafikklæreren skal kunne gi elevene et godt grunnlag for bevissthet av synet er det vesentlig at han har oppdaterte kunnskaper om og en avklart holdning til synets betydning i trafikksikkerhetssammenheng. Informasjonen vi fikk i samtalen med fagsjef i Norges optikerforbund Hans T. Haugo støtter opp under og forsikrer oss om at det vi sier er god praksis. Det er tydelig å se at den litteraturen som vi pr. i dag finner i trafikklærerutdannelsen er mangelfull i forhold til forskning og kunnskap om synets viktighet for bilkjøring.
En tanke som har slått oss gjennom arbeidet med oppgaven er hvorfor det i Norge som er et land med tilsynelatende stort fokus på trafikksikkerhet, og med mye kompetanse om synets viktighet i trafikken, ikke velger å støtte EU direktivene for søknad til førerkort. Vi antar at måten myndighetene velger å forholde seg til og synliggjøre synets betydning i et trafikksikkerhetsperspektiv på, vil være svært viktig for satsningsområdet og bilførernes kompetanse til å ta sitt ansvar. Det er viktig å poengtere at myndighetene gjennom små
4
endringer og tiltak, kan oppnå meget gode resultater. Med den kunnskap vi i dag innehar, blir det uten endringer som å kjøpe ny bil uten airbag.
Noe som vi ser som en utfordring fremover er myndighetenes mangel på evne og vilje til å tilpasse seg den nasjonale standard og EU sine føringer for synskontroll før ervervelse av førerkort. Trafikkopplæringen ved en trafikkskole strekker seg over et relativ kort tid og det er den tiden trafikklæreren har til rådighet for å kunne bevisstgjøre og evt. avdekke behov for synskorrigering. Lærere opplever å avdekke at elever har problemer med oppfatte informasjon i trafikken først når de har kjørt flere timer med dem. Utfordringen blir da å kunne avdekke elever med synsreduksjon uten klare rutiner og obligatorisk synsundersøkelse.
Vi mener at mange av prinsippene for synets funksjon i trafikken og hvordan vi kan sikre at dette er tilstrekkelig som vi har vært inne på i oppgaven og den kunnskap vi har opparbeidet oss vil kunne være viktig i undervisningssituasjoner vi vil møte som ferdige trafikklærere. Det synet en har på hva som er viktig for trafikksikkerhet og hvor mye den enkelte vektlegger synets betydning i undervisningen kan gi uttelling. Men vi har i dag ingen rutiner, lite fokus og myndighetene viser resten av verden at vi ikke er i stand til å tilpasse oss ny forskning og kunnskap på området som vi tror er nødvendig på veien mot 0-visjonen. | no_NO |
