| dc.description.abstract | I denne undersøkelsen har vi hatt fokus på forskning og om forskningsledelse kan bidra til økt forskningsaktivitet i Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Vi har på bakgrunn av teori og empirisk materiale forsøkt å finne hvilke muligheter det ligger i å bevisst fokusere på utvikling av kunnskap som grunnlag for ledelse i akademia.
Vår tilnærming i undersøkelsen har vært prosessuell. Gjennom kvantitativ undersøkelse, aksjonsforskning og aksjonslæring har vi søkt å involvere fagansatte og ledergruppen i høgskolen i prosjektet for å forsøke å oppnå læring og kunnskapsutvikling gjennom de handlingene vi har iverksatt.
Vår hovedproblemstilling var: Hva er sentrale utfordringer og kritiske suksessfaktorer for en forskningsledelse som kan bidra til økt forskningsaktivitet i HiNT?
Ut fra denne problemstillingen utledet vi to hypoteser:
1. Målene/kravene til forskning i HiNT er større enn prestasjonene.
2. Det trengs ledelsemessige grep for å fylle gapet i hypotese 1.
Vår hypotese om at kravene til forskning i HiNT er større enn prestasjonene synes verifisert gjennom den kvantitative og kvalitative undersøkelsen vi har gjennomført. Årsaken til avviket er delvis for lav kompetanse til å drive forskning, delvis manglende forskningstradisjoner og delvis ressursmessige hensyn, men først og fremst uklar strategisk prioritering av forskningsoppgaver. Fortsatt har fagansatte i HiNT sitt hovedfokus på undervisning, mens høgskoleledelsen blir oppfattet som uklar i sine prioriteringer. Utgangspunktet for forbedringer er imidlertid til stede i form av at ansatte har uttrykt stor vilje til kompetanseheving for å bidra med egen forskning og det er middels til god aksept for å drive forskningsledelse.
Hypotesen om at det trengs ledelsesmessige grep for å få forskningsomfanget mer i samsvar med kravene og forventningene, mener vi at også vi har fått bekreftet. HiNT mangler fortsatt mye på å ha gode forskningsmiljø og dette vil være en oppgave å ta fatt i for HiNTs ledelse. Nettverkene for kontakt med eksterne forskningsmiljø er viktige for mange og spesielt for de med eksplisitt forskerkompetanse. Dette bør derfor være en viktig premiss for HiNTs organisatoriske tilrettelegging for forskning. Det pekes på arbeidsvilkår og spesifikt på tid som viktig for å få opp forskningsomfanget, og dette er en klar lederoppgave. Kombinert med større aksept for ledelse gir dette handlingsrom. HiNT og akademia for øvrig er i en situasjon hvor behovet for å oppøve endringskompetanse er stort for å kunne håndtere skiftende krav til organisasjonen. Vårt svar på dette og på de endringer HiNT allerede nå må tilpasse seg er å bygge en lærende organisasjon.
Vår tydeligste anbefaling til HiNTs ledelse for videreutvikling av organisasjonen er å iverksette prosesser som utvikler og synliggjør HiNTs grunnleggende verdier og strategiske mål som samsvarer med disse.
Som eksempel på stemningen blant fagansatte i HiNT kan vi trekke frem følgende sitat fra en av gruppesamtalene:
”En ledelse som i praksis viser at den mener det den sier om at forskning skal prioriteres, det vil gradvis over tid skape en positiv holdning til forskning. Små drypp kan gjøre det.” | en |
