Akademisk frihet i en autoritær stat. En casestudie av European Humanities University

Abstract

Avhandlingen dreier seg om European University (EHU) og akademisk frihet i Hviterussland. EHU har siden 2004 vært et universitet i eksil i Vilnius, Litauen. Jeg har undersøkt caset EHU og deres drift samt drøftet betingelsene for akademisk frihet i Hviterussland.

Det har blitt foretatt fire dybdeintervju, blitt innsamlet en del dokumenter og sekundærdata og empiri og en spørreundersøkelse delt ut til noen av studentene ved EHU. På bakgrunn av utvalgte teorier har jeg beskrevet Hviterussland og regimet og forholdene i landet. Teorier som er beskrevet er forskjellige ideologier som hjelper til med å plassere regimet ideologisk, diverse teorier om styresett for å få en forståelse for hva slags makt Lukashenka sitter med og litt om akademisk frihet, Bolognaprosessen og Norges strategi overfor Hviterussland.

Mange av EHUs uteksaminerte vender hjem til Hviterussland hvor flere av dem engasjerer seg i samfunnsrelaterte organisasjoner og affærer. Noen av dem starter egne bedrifter, de kommer med ny kunnskap innen språk, kommunikasjon og demokratiutvikling. Ifølge flere av mine kilder blir denne kunnskapen satt mer og mer pris på av det sivile samfunn.

Utfordringene for EHU er mange og noen av de største er, til tross for at de sitter med mye kunnskap og mange erfaringer, så er det ikke nok av dem. De trenger stadig mer hjelp til å finne donorer f.eks. og det å kommunisere med andre universiteter kan også være problematisk da de ikke 100% behersker «Språket i Bologna» som et par av informantene kalte det. Men det økonomiske problemet er det største. Det er økonomisk krise i Hviterussland, skolepengene de får inn bidrar kun til å dekke ca. 14% av budsjettet. Krisen i Europa har nok bidratt til at det er ekstra vanskelig å få inn midler, da det er mer prekære saker pengene går til enn EHU.

På bakgrunn av dataen jeg har fått inn kan man se at det nylig innvilgede medlemskapet til Hviterussland gir håp for framtidig økt akademisk frihet i landet. Per i dag er denne svært begrenset fra regimets side som i mange år har drevet en antivestlig politikk. Men regimet er ikke det eneste som står i veien, det er også de korte akademiske tradisjonene i landet. De mangler rett og slett forståelse for og redskaper til å forstå begrepet akademisk frihet og den vestlige tradisjonen. EHU på sin side, til tross for kun 10 års levetid i eksil, har kommet langt på vei i denne prosessen, når tiden er inne vil de kunne bidra til å lede hviterussisk høyere utdanning i riktig retning.