| dc.description.abstract | Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Siden den gang har kommunene stadig fått flere oppgaver og mer ansvar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 14. mai 2014 fram Prop. 95 S (2013-2014). Her ble behovet for reformen lagt fram, sammen med målene og ekspertutvalgets delrapport. Kommunereformen ble lagt fram i statsråd 20. mars 2014 og den ble enstemmig vedtatt i stortinget 9. juni 2015. Kommunene er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norges politiske system. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres av stat og fylke. Det settes med dette store krav til kommunepolitikere som skal gjennomføre denne reformprosessen. Vi har på bakgrunn av dette spurt:
Hvordan kan politiske tanker transformeres til handlinger i en reformprosess?
Å forske på kommunereformen og sammenslåinger mens det pågår, kan beskrives som å forske på et fenomen i tiden. Vi har gjennomført et casestudie hvor vi har valgt ut to kommuner, en liten kommune og en stor kommune. Vi har valgt en induktiv hermeneutisk tilnærming og har benyttet intervju og dokumentundersøkelse. Av teoretisk materiale har vi benyttet endringsteorier, samt benyttet teorier som har betydning for styring i en kommune, slik som legitimitet og offentlig verdiskapning. Våre funn viser at det er bred enighet i at det må en endring til. Derimot ser det til at det er en lag vei å gå før det blir noen sammenslåing og implementering i kommunene. Tilnærmingen er forskjellig i våre to kommuner, men felles er at informantene i begge kommunene etterlyser sterkere føringer fra regjeringen i forhold til hvordan de skal gjennomføre prosessen. Det blir også etterlyst informasjon og kommunikasjon fra statlig nivå. For politikerne er dette avgjørende for at beslutningen de skal ta er legitim. Generell mangel på informasjon og kommunikasjon kan også få konsekvenser ved en folkeavstemning. Økonomiske incitament i reformen ser ikke ut til å hatt ønsket effekt. Ut over dette har regjeringen kommet med forslag om nytt inntektssystem. Dette preger informantene og de opplever dette som et skjult tvangsmiddel som igjen fører til spørsmål omkring frivillighetsprinsippet. Undersøkelsen avdekker at det er et gap mellom regjeringens tidsplan og hvor langt de enkelte kommunene har kommet i reformarbeidet. Korte frister fra oppstart til vedtak skal foreligge, setter også sitt preg på reformen. Tidsperspektivet ser derfor ut til å være avgjørende i forhold til hvor suksessfull innføringen av denne reformen vil være. | nb_NO |
