| dc.description.abstract | Vi vil i oppgaven vise at NPM (New Public Management) kom inn i det norske skoleverket gjennom et politisk spill på begynnelsen av 2000-tallet, og at tanker og ideer forankret i NPM synes å danne grunnlag for kunnskapsreformen ”Kunnskapsløftet” (K06), som representerer et systemskille og et nytt styringssystem i skoleverket. Reformen bygger på desentralisering av frihet og ansvar for oppgaveløsningen fra staten til skoleeierne, samtidig som at den enkelte skole i større grad ses på som en egen resultatenhet hvor skoleeiere blir ansvarliggjort for de prosesser som utføres og de resultatene som blir produsert av skolene.
Vi ser imidlertid at reformen etter hver utvikler seg i retning av et tosidig styringssystem, med ansvarsstyring og stor fokus på ansvarliggjøring på den ene siden, og sterk statlig styring på den andre siden. Dette synes delvis å skyldes ideologi gjennom at Stoltenberg II-regjeringen inntrådte i 2005, delvis markedssvikt som følge av at denne regjeringen fjernet markedsmekanismene i det nye styringssystemet og delvis styringssvikt som følge av at små og mellomstore skoleeiere ikke hadde tilstrekkelig med kompetanse og kapasitet til å ivareta intensjonene i K06.
Vår undersøkelse indikerer at økt statlig styring kombinert med stort fokus på ansvarliggjøring av skoleeierne, kan være et bevisst politisk spill fra statlige politikere for å unngå å bli sittende med politisk ansvar for drift og resultater i skoleverket. Fra et slikt ståsted muliggjør NPM, gjennom et tilsynelatende klart skille mellom forvaltningsnivåer, at statlige myndigheter i stor grad kan styre skoleverket gjennom endringer i regelverk, instrukser og tilsyn, samtidig som skoleeierne blir holdt ansvarlig for konsekvensene av de valg som i realiteten tas av statlige politikere.
Aktørene i skoleverket synes å bli direkte berørt av det spillet som synes å foregå på statlig nivå, gjennom at det på skoleeiernivå synes å bli et stadig større misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og det handlingsrom som skoleeier har for å utføre disse oppgavene. Samtidig opplever lærerne et stadig større tidspress og et økende press på sine profesjonsverdier. Vi ser dermed antydning til verdikonflikter mellom nye økonomiverdier som kommer inn med NPM, og de profesjonsverdier som angir hvilke grunnleggende verdier som er vesentlig for lærerne i deres profesjonsutøvelse.
Kampen om handlingsrommet blant aktørene i skoleverket og den fremtidige utviklingen i skoleverket synes å danne grunnlaget for de sterke konfliktene rundt arbeidstidsavtalen, der skoleeierne på den ene siden synes å stå for økonomiverdier og kollektiv skole, og derfor ønsker å fjerne arbeidstidsavtalen. Lærerne virker å prioritere profesjonsverdier og stor faglig autonomi og frihet for den enkelte lærer, og ønsker derfor å beholde arbeidstidsavtalen. Dette på tross av at heller ikke lærerne opplever at arbeidstidsavtalen er en avtale som ivaretar utvikling og styring av skolene på en god måte.
We will, in this assignment, show that NPM (New Public Management) entered the Norwegian school system by way of a political game-plan at the start of the 21st century, and that thoughts and ideas anchored in NPM seem to have created the foundation for the reform of the school system “Kunnskapsløftet” (K06), which represents a movement towards a new system of management in schools. The reform builds on decentralising the freedom and responsibility for problem-solving from the state to the owners of the schools, while, at the same time, each school is seen as its own unit of results where the owners of the school , to a greater extent, are held responsible for the processes carried out and the results accomplished by the schools.
Nevertheless we see that after a while the reform developed in the direction of a two sided system of management, containing responsibility management and a clear focus on accountability on one side, and strong national control on the other. This seems to be due in part to the ideology of the Stoltenberg II-government, which came to power in 2005, partly because of a failure in the market that came as a consequence of this government’s removal of market mechanisms in the new management system, and partly as a result of administrative failures since small school owners did not have sufficient competence or capacity to uphold the intentions of K06.
Our investigation indicates that increased governmental management combined with a strong focus on accountability on the part of the school owners could be a deliberate form of political game-playing on the part of national politicians to avoid bearing the political responsibility for management and results in the school system. From this point of view, NPM, through a seemingly clear-cut division between administrative levels, makes it possible for national government to control the school system to a greater extent, through alterations to regulations, instructions and supervision, while, at the same time, holding the school owners responsible for the consequences of choices that in actuality are being made by national politicians.
Participants in the school system appear to be directly affected by the game that seems to be played at a national level, since there seems to be an increasing imbalance between what tasks are to be done and the latitude which the owners of the school have in order to accomplish these tasks. At the same time, teachers are experiencing an increasing pressure in terms of time available and their professional values. As a result we see traces of conflicts between new economic values that come with NPM, and professional values that establish which basic values are essential for the teachers when practising their profession.
The struggle for scope in which to act amongst the participants in the school system and the future development of the school system seems to form the foundation of the significant conflicts in connection with the employment agreement, where school owners on the one hand seem to stand for economic values and a collective school, and therefore wish to discard the employment agreement. The teachers seem to prioritize professional values and a greater professional autonomy and freedom for the individual teacher, and therefore wish to keep the employment agreement, even though they do not perceive the employment agreement as ensuring the development and management of schools in a satisfactory way. | nb_NO |
