Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAlmendingen, Ida
dc.contributor.authorAlden, Christian Hovda
dc.date.accessioned2015-08-26T10:41:00Z
dc.date.available2015-08-26T10:41:00Z
dc.date.issued2015-08-26
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/297985
dc.description.abstractOppgaven vår handler om ungdom, bilkjøring og musikk, og vi valgte problemstillingen «Hvilken effekt har musikk på ungdoms kjøreatferd?». For å få et noenlunde godt svar på det spørsmålet var vi nødt til å ta studien ut i feltet. Vi var interesserte i å se hvordan ungdommen ble påvirket av forskjellige musikktyper. Dermed utviklet oppgaven seg til å omhandle musikk som ungdommen hører på kontra en mye roligere type musikk, barokk klassisk. Vi regnte med at flesteparten av de vi kjørte med kom til å velge moderne pop-musikk, eller lignende, og det ville dermed være interessant å se hvilke forskjellige effekter de kunne ha. Før vi begynte planleggingen av forsøket var det nødvendig å undersøke om det var gjort tidligere studier på området. Vi fant studier som omhandlet bare musikks påvirkning på hjernen, samt om musikk og kjøring. Studiene bekreftet våre tidlige antakelser om at musikk kunne ha en innvirkning på kjøreatferd. Vi forventet selv å se forskjeller i oppmerksomhet og konsentrasjon, hastighet og musikkinnlevelse. Deltakerne ble bedt om å kjøre to like runder, hvor eneste forskjellen var hvilken musikk de hørte på. I forbindelse med studien konstruerte vi også tre sett med spørreskjema. Vi gjorde dette for å kartlegge hvordan deltakerne i studien selv opplevde musikken og rundene de kjørte. De ble bedt om å bedømme sin egen kjøring, samt hvordan musikken påvirket dem. Vi dokumenterte rundene ved hjelp av et observasjonsskjema, samt videoopptak. Det å finne en rød tråd i dataen vi samlet inn, skulle vise seg å være vanskelig. Hastigheten vi opplevde i bilen var lavere med vår musikk enn når de hørte på sin egenvalgte. Likevel var den gjennomsnittlige rundetiden lavere når de kjørte med klassisk musikk. Videre fant vi at handlinger som kan klassifiseres som automatiserte i stor grad forble upåvirket. Vi så derimot endringer i informasjonsinnhenting, som ble merkbart forbedret når deltakerne kjørte med klassisk musikk. Derimot fant vi et ubestridelig fakta, musikkinnlevelsen var mye større når deltakerne hørte på sin egen musikk. Når det gjelder spørreskjemaene, var det variasjoner mellom hver deltaker. Noen hadde innsikt i sin egen kjøring, mens andre bommet totalt. Med de dataene vi samlet inn, er det vanskelig å gi en fullverdig konklusjon. Vi har god grunn til å tro at deltakerne ble påvirket av musikken, og samtidig at dette påvirket kjøreatferden deres. Samtidig er det vanskelig å kunne si at dette stemmer med sikkerhet, da det er et stort antall variabler mellom hver av rundene. For å få en bedre konklusjon, ville vi trengt en mye større og mer omfattende studie.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesKandidatoppgave;2015
dc.titleUngdom, musikk og bilkjøring – en ukjent trafikal fare? : hvilken effekt har musikk på ungdoms kjøreatferd?nb_NO
dc.title.alternativeYouth, music and driving – an unknown traffic hazard? : how does listening to music affect the driving behavior of young drivers?nb_NO
dc.typeStudent paper, othersnb_NO
dc.source.pagenumber35 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel