Møre og Romsdal fylkeskommunes revisjonsordning : Evaluering av Møre og Romsdal Revisjon SA

Abstract

Formålet med dette prosjektet har vært å evaluere Møre og Romsdal fylkeskommunes revisjonsordning. Hovedformålet med evalueringen har vært å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for kontrollutvalget til å ivareta sitt påse-ansvar etter kommuneloven. Herunder har det vært et mål å gi kontrollutvalget et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere kvaliteten på utført regnskapsrevisjon, valgt revisors kompetanse og om revisjonsordning i egenregi er den mest hensiktsmessige. I tillegg har det vært et viktig formål med evalueringen å gi innspill til kvalitetsforbedring som kan bidra til økt kvalitet og effektivitet knyttet til valgt revisors leveranser av revisjonstjenester for fylkeskommunen. Revisjonsordning Kommuneloven § 24-1 fastsetter at fylkestinget selv avgjør om fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon eller inngå avtale med en annen revisor. Møre og Romsdal fylkeskommune har historisk hatt egne ansatte revisorer, frem til fylkestinget i 2013 (sak T-4/13) vedtok å medvirke til å få etablert en interkommunal revisjonsordning for levering av revisjonstjenester til kommuner i fylket og til fylkeskommunen. Dette vedtaket ledet til etableringen av Møre og Romsdal Revisjon IKS (MRR IKS), hvor fylkesrevisjonen ble sammensluttet med Kommunerevisjonen i Romsdal og Kommunerevisjonen på Nordmøre. Fylkestinget godkjente selskapsavtalen og eierskapsavtalen gjennom sitt vedtak i 2015 (sak T-6/15), og MRR IKS kom i drift fra 1. februar 2017. Senere ble det innledet dialog med andre offentlige revisjonsselskap i Møre og Romsdal, og et forhandlingsutvalg foreslo å slå sammen MRR IKS med Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal (Komrev3). Fylkestinget vedtok i juni 2019 (sak T-19/19) å gå inn i det sammenslåtte revisjonsselskapet Møre og Romsdal Revisjon SA (MRR SA), og ga i samme vedtak kontrollutvalget fullmakt til å evaluere revisjonsordningen i løpet av to år. Kontrollutvalgets påse-ansvar og innsynsrett Kontrollutvalgets tilsynsansvar og -myndighet overfor valgt revisor følger av kommuneloven § 23-2. I samsvar med kommuneloven § 23-2 tredje ledd kan kontrollutvalget kreve at kommunen eller fylkeskommunen legger fram enhver opplysning, redegjørelse eller dokument som utvalget finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Kontrollutvalget kan også foreta undersøkelser som det mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for å gjennomføre kontrolltiltak etter dette leddet. Kontrollutvalsboka har lagt til grunn at innsynsretten i § 23-6 første ledd ikke regulerer kontrollutvalgets innsynsrett når utvalget skal påse at regnskapsrevisjonen er betryggende etter § 23-2 første ledd bokstav a. Da er det som nevnt § 23-2 tredje ledd eller avtaler med ekstern revisor som gjelder. Innsynsretten gjelder uavhengig av om revisor er et selvstendig rettssubjekt eller ikke. Dersom revisor er selvstendig rettssubjekt, vil kontrollutvalgets behov for opplysninger for å ivareta sitt påse-ansvar etter § 23-2 første ledd bokstav a, kreve en særskilt avtale med revisor. Lovutvalget uttaler i NOU 2016:4 punkt 26.4.4.2 at det ikke forventes at kontrollutvalget skal kunne utføre faglige kontroller med revisors arbeid på linje med et profesjonelt tilsyn. I det øverste kontrollansvaret for den kommunale forvaltningen ligger, etter utvalgets vurdering, ikke bare en plikt for kommunestyret til å velge revisjonsordninger som holder et godt faglig nivå, men også en rett til å bytte revisor om situasjonen gir grunn til det. Utvalget peker på at kontrollutvalgene kan rustes for å ivareta påse-ansvaret overfor revisjonen med andre virkemidler enn et lovbestemt tilsyn. Fylkestingets vedtak om evaluering og kontrollutvalgets tilbudsforespørsel til ekstern part om å utføre evalueringen, er i samsvar med det som her er lagt til grunn i forarbeidene. Revisjonsdialogen Formålet med kontrollorganene i kommunal sektor er at innbyggerne skal ha tillit til offentlig forvaltning. Lovutvalget uttaler i NOU 2016:4 punkt 26.4.4.2 at kontrollutvalget må skaffe seg informasjon om revisor og revisjonsarbeidet, slik at det kan gjøre seg en oppfatning av om arbeidet er uavhengig og i tråd med lov og forskrift. Gjennom dialogen med revisor må kontrollutvalget skaffe seg trygghet for at kommunen kan ha tillit til kommunens revisor, hva gjelder både det faglige og revisors objektivitet. Kontrollutvalget kan gjennom dette også bidra til at allmennheten kan ha tillit til revisor. Valg av revisor Det er fylkestinget selv som velger revisor, etter innstilling fra kontrollutvalget. Ved valg av revisor kan fylkestinget stille krav til at revisjonsselskapets styre og ledelse har nødvendig revisjonskompetanse. Videre kan fylkestinget stille krav til at kontrollutvalgets innsynsrett etter kommuneloven skal være regulert i avtale med revisjonsselskapet. Dersom revisjonsselskapet ikke etterlever fylkestingets krav, vil det ikke være mulig for kontrollutvalget å ivareta sitt påse-ansvar, og fylkestinget bør da velge ny revisor. Som fylkeskommunens øverste organ, kan fylkestinget stille klare kompetanse- og kvalitetskrav ved valg av revisor og bidra til å sikre at forutsetningene er til stede for at kontrollutvalget kan utøve sitt lovpålagte påse-ansvar. Gjennom dialogen med revisor vil det da være mulig for kontrollutvalget å skaffe seg trygghet for at kommunen kan ha tillit til kommunens revisor, hva gjelder både revisors kompetanse, gjennomføringsevne/kapabilitet og uavhengighet/objektivitet. Fylkestingets vedtatte krav ved valg av revisjonsordning og revisor er viktige forutsetninger for at kontrollutvalget skal kunne bidra til at allmennheten kan ha tillit revisor, slik forarbeidene til kommuneloven legger til grunn.