Taushet er ikke det samme som samtykke: Evaluering av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med samisk

Abstract

Denne rapporten er resultatet av et oppdragsarbeid som Samisk senter ved Nord universitet og Nordlandsforskning har utført for Trøndelag fylkeskommune. Oppdraget gikk ut på å kartlegge fylkeskommunens arbeid med samiske saker, med særlig fokus på Saemien raerie, Samisk råd. Undersøkelsen er gjennomført som en kartlegging av Saemien raerie, og fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk. Undesøkelsen av Saemien raerie viser noen klare, om enn ikke entydige, signaler. På den ene siden kommer det til uttrykk at rådet oppleves som et svært verdifullt og viktig organ. Alle medlemmene vi har intervjuet, uttrykker at Saemien raerie har verdi som informasjonskanal, og at rådet bidrar til dialog mellom det samiske samfunnet og fylket og mellom det samiske samfunnet og andre aktører som også deltar i Saemien raerie. Nytten av nettverksbygging, og nødvendigheten av å ha et organ som kan omsette interesser til politikk, blir framhevet. På den andre siden blir det trukket fram hindringer for deltagelse, vanskeligheter, og en opplevelse av ikke å være likeverdige parter i rådet. Det stilles spørsmål ved gjennomslagskraften rådet har. Hvordan deltakerne opplever rådets relevans varierer, og framstår som påvirket av hvilken sektor man tilhører. Videre etterlyses en sterkere fellesskapsorientering og større rom for samiske perspektiver i flere av intervjuene. Det kommer tydelig til uttrykk et opplevd skille mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet. Dette erfares på ulikt vis av deltakerne. Noen trekker fram viktigheten av å ha aktører som fungerer som oversettere mellom det samiske samfunnet og offentlige strukturer, og peker på rådet som en vellykket arena for slik oversettervirksomhet. Andre er mer kritiske, og gir uttrykk for avstand mellom rådet og samiske virkeligheter, og at møtestrukturen oppleves som en majoritetsdominert praksis. Det gis også uttrykk for at møteformatet med rask saksgang og korte innlegg ikke åpner for kunnskap de kunne ønske å få formidlet om samiske erfaringer og perspektiver. Det framstår tydelig for oss at Saemien raerie har en vei å gå for å klare utfordringen med å bøte på avstanden mellom samiske og majoritetsnorske representanter og praksiser. Dette kan skyldes at majoritetsnorske aktører ikke er bevisst, eller ser at samiske og majoritetsnorske aktører bringer med seg ulike perspektiver og erfaringer inn i rådet, og hva dette vil kreve å imøtekomme. Forslag som kommer fram i intervjuene er rullerende vertskap og møteledelse, og at man kan arrangere noen av møtene på «samisk grunn» hvor de samiske aktørene er på hjemmebane, og de andre er på besøk. Et konkret forslag her er å holde møtene utendørs. Når det gjelder fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk, framholdes det at gruppa oppleves nyttig og verdifull for å ivareta fylkeskommunens forpliktelser for samisk. Samtidig etterlyses det en bredere forankring ut i seksjonene, tydeliggjøring av mandatet for gruppa, og avklaring av rollene og ansvaret til gruppas medlemmer.