Ornitologiske undersøkelser og NiN-kartlegging i forbindelse med planer om bergverksdrift i område Lauvåsen, Hitra kommune

Abstract

På oppdrag fra Hitra Bergverk AS ved KN Entreprenør, har vi undersøkt forekomsten av fugl og gjennomført NiN-kartlegging i området Lauvåsen på Hitra. Her er det planlagt bergverksdrift, og Hitra kommune har bedt utbygger om undersøkelsene. For fugl er det gjennomført en forenklet konsekvensutredning i samsvar med Naturmangfoldloven, noe som blant annet inkluderer vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens etter Miljødirektoratets veileder. Naturtypekartleggingen benyttet seg av metodikken Natur i Norge (NiN) etter instruks fra Miljødirektoratet. Det ble registrert 49 fuglearter i løpet av april, mai og juni 2024, hvorav 25 ble registrert i planområdet og 24-31 i tre nærliggende soner (sone 1-3). Flere av artene er rødlistet. Områdene karakteriseres som artsfattige, med unntak av deler av sonene 1-3 som hadde litt større tetthet og artsmangfold. Hubro er observert i og nært planområdet av MPE i 2020 og landet nært en person som satt på jaktpost i 2022. Det er sjelden vi observerer hubro, selv om vi beveger oss i et område der vi vet at hubro hekker, så det var ikke forventet at arten skulle bli observert under feltarbeidet i 2024. Den ble heller ikke registrert på lydopptaker i planområdet i 2024, noe som sannsynliggjør at den ikke hekker her. Det er hekketerritoriet som mest markeres med sang. Territoriene er områder rundt hekkeplassen som aktivt forsvares mot andre hubroer, og er mindre i areal enn aktivitetsområdene som kan overlappe mellom flere par. Det er tre hubroterritorier rundt planområdet, og alle fuglene tilhørende disse territoriene kan muligens bruke planområdet og nærliggende områder til jakt, og hubro ble derfor sentral i utredningen. Spesielt planområdet og deler av nærområdet (sone 2) er vurdert til å være godt egnet som jaktområde for hubro, fordi det er et åpent og kupert landskap, lite menneskelig ferdsel eller annen menneskelig aktivitet, og i området ble det registrert fugl og pattedyr som vi vet er attraktive byttedyr for hubro. Rester etter hubroens byttedyr ble innhentet i 2010 fra to av de tre territoriene. Dette materialet er i eldste laget for å være sikker på at de korrekt gjenspeiler dagens situasjon. Det kan ha skjedd endringer over tid i hvilke byttedyr de tar. Det var 25 fuglearter som både ble registrert under feltarbeidet i 2024 og funnet blant disse byttedyrrestene. De artene som ble registrert med minst ti individer som byttedyr til sammen i de to undersøkte hubrolokalitetene og i tillegg registrert ved feltarbeidet i 2024, var siland, heilo, rugde, enkeltbekkasin, fiskemåke, kråke og gråtrost. Alle artene unntatt rugde var vanligere i en eller flere av sonene 1-3 enn de var i planområdet. Byttedyr ellers viser at hubroene også jaktet ved ferskvann og på sjøen. Det var også en del rotter blant byttedyrene, noe som tyder på at hubroen har jaktet i bebygde områder. Andre viktige byttedyr er orrfugl. Det var orrfugl-leik og både hann og hunn ble observert i og ved planområdet. Dessuten er hare viktig byttedyr for hubro, og både ekskrementer og ung hare ble observert i planområdet. Det er bare ett av de tre hubroparene rundt planområdet som har hekket og produsert unger de siste ti årene. To territorier har vært brukt alle disse årene. I det tredje territoriet har det vært aktivitet i fem av de ti siste årene, inklusiv 2022 og 2023. Ved verdivurderingen ble rødlistestatus og økologisk funksjonsområde brukt. Hubro fikk svært stor verdi både i planområdet og sonene rundt. Ellers i planområdet fikk granmeis stor verdi, gjøk og rødstilk middels verdi, og orrfugl noe verdi. Vurdering av påvirkningen av bergverksdrift ga noe forringet i planområdet for orrfugl, gjøk og hubro på grunn av arealbruk, støy og menneskelig aktivitet. Ved bruk av konsekvensviften ble det noe konsekvens for orrfugl og gjøk, og betydelig konsekvens for hubro. Det meste av arealet består av kalkfattige kystlyngheier. I nord og østvendte hellinger finnes noe kalkfattig bakli-hei og Intermediær bakli-hei. Disse er da typisk i mosaikk med åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark og tørkeutsatt svært kalkfattige og temmelig kalkfattige berg. I tillegg ble ett delområde karakterisert som rik åpen sørlig jordvannsmyr. Det ble ikke funnet noen rødlistede karplanter, moser, sopp eller lav. Myrområdene veksler hovedsakelig mellom svært og temmelig kalkfattige myrflater og myrkanter. Bare en av de ni delområdene, en rik åpen sørlig jordvannsmyr, hadde god tilstand, mens resten hadde moderat, dårlig eller svært redusert tilstand. Både kystlynghei og en lokalitet med rik åpen sørlig jordvannsmyr er vurdert som sterkt truede naturtyper. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som godt. Det kan forbedres noe på hubro hvis det gjennomføres nye byttedyranalyser, spesielt i kombinasjon med omfattende bruk av lydopptakere i ulike avstander fra hekkeplassene, men det er heller ikke sikkert at disse undersøkelsene vil gi mye ny kunnskap. Det er foreslått noen avbøtende tiltak som må overholdes hvis myndighetene gir tillatelse til å utnytte området til bergverksdrift.