Sosialt arbeid : erfaringer fra den politiske arenaen analysert med kritisk teori

Abstract

Hovedtema i denne oppgaven er hvordan sosialarbeidere formidler kunnskap til politiske myndigheter. Bakgrunnen for valg av tema var mine erfaringer som sosialarbeider. Sosiale problemer er strukturelle problemer, og jeg har erfart formidlingsprossen både viktig og vanskelig. Den er vanskelig fordi temaet er underkommunisert og fagkunnskapen liten. For å belyse min problemstilling intervjuet jeg seks islandske sosialarbeidere som har erfaring både fra praktisk sosialt arbeid og fra den politiske arenaen. Hensikten med intervjuingen var å få tak i deres forståelse av formidlingsprosessens form og innhold. I undersøkelsen ble det brukt hermeneutisk tradisjon, nærmere bestemt abduktiv strategi, som kjennetegnes aven stadig bevegelse mellom teori og empiriske data. Dataene ble analysert ut fra kritisk teori, dvs. Habermas' teori om erkjennelsesledende interesser. Dette er den praktiske og den refleksive interessen. Resultatene viser at sosialarbeidere bruker to posisjoner når de formidler opplysninger om sosiale problemer til politiske myndigheter. Det er rollen som talsperson, en monologisk posisjon, og rollen som samarbeidspartner, en dialogisk posisjon. I begge tilfeller ivaretar de den praktiske interessen når de bidrar til forståelse av de utsatte gruppers behov. Den refleksive interessen er i mindre grad ivaretatt når formidlingen skjer uten at berørte parter er ivolvert i prosessen. Vi kan tolke sosialarbeiderens søken etter makt på den politiske arenaen som utrykk for maktesløshet. Den gjenspeiler yrkesgruppens og de utsatte gruppers situasjon i samfunnet