Skyldes økonomisk kriminalitet forretningskultur eller juss?

Abstract

"Norsk næringsliv er så hederlig" (Breirem, 2007 s.44), uttalte børsdirektør Sven Arild Andersen i 2002 i en sosial sammenkomst for tidligere ansatte i advokatfirmaet BA-HR. I tiden som fulgte dukket imidlertid den ene etter den andre saken med økonomisk kriminalitet opp. Våre tanker om å være "best i klassen" stemte kanskje ikke likevel? Derfor valgte vi å se nærmere på dette i vår bacheloroppgave. Er det forhold ved den norske forretningskulturen og lovgivningen som er med på å skape grobunn for økonomisk kriminalitet? I så fall, hvilke forhold kan det være? Alt virker trygt og godt i Norge, så denne type kriminalitet angår vel ikke oss? Dette var noe av det vi trodde før vi startet med oppgaven. Det viste seg tidlig at våre holdninger ikke stemte overens med våre utvalgte statistikker. I tillegg ga nyhetsbildet klare signaler om at vi var naive. Dette har vist seg å være et kjennetegn i norsk forretningskultur, og har skapt muligheter for utøvelse av økonomisk kriminalitet. Ironisk nok samsvarte holdningene våre med de som er gjeldende i norsk næringsliv. Videre fikk vi bedre kjennskap til varslerens rolle i næringslivet. Vi startet med et personlig intervju med en svært kjent varsler i Norge, Kari Breirem. Hennes uttalelser supplert med biografien, "På BA-HR-bakke", og ved å se nærmere på andre varsler-saker gjorde at vi følte oss godt rustet til å forstå deres situasjon. Forbedret rettsvern for varslere er iverksatt, men det viser seg at lovendringer alene ikke er tilstrekkelig. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for at varslcre skal få den behandling de fortjener. I norsk forretningskultur er uttalelsen, "det skjer ikke hos oss" vanlig blant deltakere på seminarer som sikter på å avdekke og hindre utbredelse av økonomisk kriminalitet. Dette underbygges aven persepsjonsindeks utført av revisjons- og rådgivningsselskapet PwC. Norge hadde som mål å stå frem som et foregangsland når det kom til korrupsjonslovgivningen i 2003, i følge advokat Tor Henning Knudsen og jussprofessor Carl August Fleischer. Korrupsjon gjaldt ikke det norske næringslivet, og var frem til da et fremmedord i Norges lover. Vi innførte strengere lovbestemmelser enn gjeldende praksis i våre naboland. Etter dette dukket det flere saker opp, og mediebildet har siden da vært preget aven rekke saker med brudd på økonomiske regler. Vi vil i denne oppgaven se nærmere på konflikten som oppstod i BA-HR som utgangspunkt for drøftingen av norsk forretningskulturen, og OBOS-Hegnar- saken fra 1979 for å se nærmere på lovgivningen. Vi har i tillegg bemerket at Norge er dømt fire ganger for brudd på ytringsfriheten i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, dette skaper diskusjon rundt norsk injurielovgivning. I sum vil disse forholdene påpeke hvilke grobunner dette skaper for utøvelse av økonomisk kriminalitet, ved bruk av gjeldende teorier og illustrasjoner. Funnene våre er knyttet opp mot naivitet i forretningskulturen, behandlingen av varslere, Statens Personalhåndbok og norsk korrupsjons- og injurielovgivning. Vi har funnet frem til dette ved hjelp av våre informanter som skal være de beste på områdene. Erling Grimstad, Kari Breirem og Carl August Fleisher er blant våre støttespillere i denne datainnsamlingen. Deres synspunkter har beriket vår besvarelse. Vi ønsker ikke å gi noe fasitsvar, siden det kan være feilaktige sammenhenger mellom funnene våre og utbredelsen av økonomisk kriminalitet. Vår tidsbegrensning har gjort det vanskelig å bevise eksakte årsakssammenhenger. Det er sannsynlig at faktorer vi ikke har tatt med i analysen kan ha spilt en vesentlig rolle, i forhold til svakheter ved norsk forretningskultur og lovgivning som skaper grobunn for økonomisk kriminalitet.