| dc.description.abstract | "Norsk næringsliv er så hederlig" (Breirem, 2007 s.44), uttalte børsdirektør Sven Arild
Andersen i 2002 i en sosial sammenkomst for tidligere ansatte i advokatfirmaet BA-HR. I
tiden som fulgte dukket imidlertid den ene etter den andre saken med økonomisk kriminalitet
opp. Våre tanker om å være "best i klassen" stemte kanskje ikke likevel?
Derfor valgte vi å se nærmere på dette i vår bacheloroppgave. Er det forhold ved den norske
forretningskulturen og lovgivningen som er med på å skape grobunn for økonomisk
kriminalitet? I så fall, hvilke forhold kan det være? Alt virker trygt og godt i Norge, så denne
type kriminalitet angår vel ikke oss? Dette var noe av det vi trodde før vi startet med
oppgaven.
Det viste seg tidlig at våre holdninger ikke stemte overens med våre utvalgte statistikker. I
tillegg ga nyhetsbildet klare signaler om at vi var naive. Dette har vist seg å være et
kjennetegn i norsk forretningskultur, og har skapt muligheter for utøvelse av økonomisk
kriminalitet. Ironisk nok samsvarte holdningene våre med de som er gjeldende i norsk
næringsliv.
Videre fikk vi bedre kjennskap til varslerens rolle i næringslivet. Vi startet med et personlig
intervju med en svært kjent varsler i Norge, Kari Breirem. Hennes uttalelser supplert med
biografien, "På BA-HR-bakke", og ved å se nærmere på andre varsler-saker gjorde at vi følte
oss godt rustet til å forstå deres situasjon. Forbedret rettsvern for varslere er iverksatt, men det
viser seg at lovendringer alene ikke er tilstrekkelig. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for at
varslcre skal få den behandling de fortjener.
I norsk forretningskultur er uttalelsen, "det skjer ikke hos oss" vanlig blant deltakere på
seminarer som sikter på å avdekke og hindre utbredelse av økonomisk kriminalitet. Dette
underbygges aven persepsjonsindeks utført av revisjons- og rådgivningsselskapet PwC.
Norge hadde som mål å stå frem som et foregangsland når det kom til
korrupsjonslovgivningen i 2003, i følge advokat Tor Henning Knudsen og jussprofessor Carl
August Fleischer. Korrupsjon gjaldt ikke det norske næringslivet, og var frem til da et
fremmedord i Norges lover. Vi innførte strengere lovbestemmelser enn gjeldende praksis i våre naboland. Etter dette dukket det flere saker opp, og mediebildet har siden da vært preget
aven rekke saker med brudd på økonomiske regler.
Vi vil i denne oppgaven se nærmere på konflikten som oppstod i BA-HR som utgangspunkt
for drøftingen av norsk forretningskulturen, og OBOS-Hegnar- saken fra 1979 for å se
nærmere på lovgivningen. Vi har i tillegg bemerket at Norge er dømt fire ganger for brudd på
ytringsfriheten i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, dette skaper diskusjon rundt
norsk injurielovgivning. I sum vil disse forholdene påpeke hvilke grobunner dette skaper for
utøvelse av økonomisk kriminalitet, ved bruk av gjeldende teorier og illustrasjoner.
Funnene våre er knyttet opp mot naivitet i forretningskulturen, behandlingen av varslere,
Statens Personalhåndbok og norsk korrupsjons- og injurielovgivning. Vi har funnet frem til
dette ved hjelp av våre informanter som skal være de beste på områdene. Erling Grimstad,
Kari Breirem og Carl August Fleisher er blant våre støttespillere i denne datainnsamlingen.
Deres synspunkter har beriket vår besvarelse.
Vi ønsker ikke å gi noe fasitsvar, siden det kan være feilaktige sammenhenger mellom
funnene våre og utbredelsen av økonomisk kriminalitet. Vår tidsbegrensning har gjort det
vanskelig å bevise eksakte årsakssammenhenger. Det er sannsynlig at faktorer vi ikke har tatt
med i analysen kan ha spilt en vesentlig rolle, i forhold til svakheter ved norsk
forretningskultur og lovgivning som skaper grobunn for økonomisk kriminalitet. | |
