Show simple item record

dc.contributor.authorWestermann, Espen
dc.contributor.authorAndreassen, Håvard
dc.date.accessioned2012-08-01T13:15:30Z
dc.date.available2012-08-01T13:15:30Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/140298
dc.descriptionStudentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2012no_NO
dc.description.abstractI denne prosjektoppgaven har vi tatt for oss miljøsertifiseringen Miljøfyrtårn, og deres parole om alltid å være lønnsom, konkret, relevant og enkel. Vi skal teste denne parolen for å kartlegge den økonomiske lønnsomheten ved sertifiseringen. Vi skal også se nærmere på om miljøfyrtårnsystemet faktisk er konkret, relevant og enkelt. Ved å ta for oss relevant teori rundt bærekraftig utvikling, miljøledelse-systemer og etikk vil vi komme nærmere inn på denne problemstillingen. Vi vil så bruke dette til å se på hvilke erfaringer nåværende og tidligere miljøsertifiserte bedrifter har gjort seg. For å tilegne oss denne erfaringen, har vi delt oppgaven inn i to hoveddeler, der vi i første omgang gjennomførte en kvantitativ undersøkelse i form av et strukturert nettbasert spørreskjema. Dette sendte vi ut til et representativt utvalg av miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter. Spørreskjemaet ble valgt da vi i teorien kunne nå ut til hele populasjonen, og representativiteten av utvalget ville bli bra. Selve utvelgelsen gjorde vi på bakgrunn av sannsynlighetsutvalg og stratifisert utvalg. Noe som også talte for en god representativitet. Spørreskjemaet ble produsert via Google Dokumenter Survey, dette medførte at spørreskjemaet lot seg enkelt distribuere til allerede innsamlede epostadresser. Og deretter at svarene systematisk samlet seg i automatisk oppdaterte tabeller og grafer. Noe som gjorde omkodingen minimal, og videre analyse gjennomførbart i en presset tidsplan. Deretter rettet vi en kvalitativ undersøkelse i form av semi-struktuerte epost intervjuer mot tidligere miljøsertifiserte bedrifter. Dette var viktig for oss, da vi ville få mer utdypende svar på hvorfor disse ikke var sertifisert lengre. Også her valgte vi en nettbasert distribusjon, da vi på kort tid kunne intervjue mange respondenter over et stort geografisk område. Utvelgelsen av disse ble gjennomført på samme måte som ved den kvantitative delen. Responsen på både spørreskjemaet og intervjuene var overveldende, og det var tydelig at respondentene var engasjert i spørsmålene rundt miljøarbeid og miljøfyrtårn. Analysen av svarene viste at den økonomiske lønnsomheten til miljøfyrtårnordningen var vanskelig å stadfeste, men at graden av økonomisk vinning og graden av kostnadsbesparelse var knyttet opp mot en rekke uavhengige variabler. Analysen viste videre at noen av hoved kritikkene mot Stiftelsen Miljøfyrtårn gikk ut på at ordningen faktisk ikke er konkret, relevant og enkel. Men selv dette tatt i betraktning var den gjengse oppfatning av ordningen positiv.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversitetet i Nordlandno_NO
dc.subjectbedriftsøkonomino_NO
dc.subjectledelseno_NO
dc.titleMiljøfyrtårn: Lønnsomt, konkret, relevant og enkelt?no_NO
dc.typeBachelor thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record