I hvilken grad kan samfunnsansvar fremmes gjennom offentlige bygge- og anleggskontrakter?

Abstract

Offentlige kontrakter utgjør en betydelig andel av den samlede bygge- og anleggs aktiviteten i Norge. Samtidig er det nedfelt som en nasjonal strategi at offentlige innkjøp skal brukes som verktøy for å påvirke leverandører til å utvise og øke sitt samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR). Sett i lys av dette er det åpenbart at byggeprosessene blir et viktig verktøy for å sette denne strategien ut i livet. For å belyse problematikken har vi arbeidet ut fra følgende primære problemstilling: l hvilken grad kan samfunl1sansvar fremmes gjen110m offentlige bygge- og anleggskontrakter? I tilknytning til hovedproblemstillingen har vi sett på hvordan samfunnsansvar kan gi et forbedret omdømme, og formulert følgende sekundære tilleggsproblemstillinger: e l hvilken grad kan CSR og et godt omdømme fremme økt effektivitet i offentlig sektor? e l hvilken grad kan CSR og et godt omdømme fremme økt konkurranseevne i bedrifter? Vi har søkt svar på problemstillingene gjennom dybdeintervjuer med fem informanter, og drøfting av funnene fra disse intervjuene opp mot teori. Analysen viser at offentlige byggherrer har erfaring med å stille CSR-relaterte krav, spesielt innen områdene sosiale og miljørelaterte ytelser. Dette kan langt på vei forklares med at mange forhold er i ferd med å bli regulert ved hjelp av lover og forskrifter. Utover dette har de fleste byggherrene erfaring med å stille CSR-krav ut fra egne strategier, uten at det kan vises til entydig positive erfaringer fra dette. Regelverket for offentlige anskaffelser viser seg å ofte bli et hinder for å kunne sette krav som ellers ville blitt formulert med de beste intensjoner. Erfaring viser også at enkelte typer kraver svært vanskelig å etterprøve og kontrollere, og at de derfor kanskje ikke bør stilles da kravetterprøving er en absolutt bestemmelse i Forskrift om offentlige anskaffelser satt for å unngå forskjellsbehandling og konkurransevridning. Videre bør det vurderes om ytterligere fremming av CSR i sterkere grad og med fordel bør skje gjennom utvidelser av lov- og forskriftsverket, og gjennom sterke politiske føringer som etter hvert skal skape en felles offentlig praksis på bestemte CSR-områder. Dette fordi frivillig fremming av CSR gjennom egeninitierte og selvpålagte krav hos den enkelte byggherre, bare skjer i mindre grad i dag. Det kan også nevnes at byggherrer er klar over at en kontraktsmodell med byggherre st yre delentrepriser gir bedre kontroll med ett av de største problemene i bransjen: prispress mot underentreprenører og underleverandører. Problemet berører flere av kjerneområdene i CSRtankegangen, først og fremst forhold omkring sosial dumping og bidrag til generell økonomisk utvikling. Kontraktsrnodellen blir likevel ofte valgt bort, med den forklaring at byggherren ikke har ressurser til å følge opp flere sidestilte delentrepriser samtidig. Informantene i denne undersøkelsen har en klar oppfatning av at entreprenører som holder en høy es R-profil, samtidig opparbeider seg et forbedret omdømme. Erfaringer viser at dette ofte gir høyere effektivitet i samarbeidet, ved at oppdragsgiveren reduserer ressursbruken til oppfølging og kontroll av entreprenøren. Hovedårsaken til dette er at godt omdømme gir tillit. Spørsmålet om hvorvidt bedre omdømme gir bedre konkurranseevne gir et noe mer uklart svar. Byggherrene ville gjerne gi konkurransefortrinn til anbydere med disse egenskapene, men opplever at det overordnede regelverket for konkurransene ikke tillater det. Studien viser at det kreves betydelig tverrfaglig kompetanse for å kunne håndtere en situasjon hvor eSR-relaterte krav blir satt gjennom anbudsdokumenter og kontrakter. Kunnskap om de krav som ønskes satt er ikke tilstrekkelig, byggherreorganisasjonen må også ha betydelig kompetanse om anbudsprosesser og innkjøpsregelverk.