Opplever medarbeiderne at medarbeidersamtalen bidrar til medbestemmelse på arbeidsplassen?

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan medarbeiderne opplever at medarbeidersamtaler bidrar til medbestemmelse på arbeidsplassen. Fokuset for studien er medarbeidernes forventninger, erfaringer og opplevelser på dette området. Masteroppgavens problemstilling er som følger: "Opplever medarbeiderne at medarbeidersamtalen bidrar til medbestemmelse på arbeidsplassen?" Med bakgrunn i min problemstilling valgte jeg en kvalitativ tilnærming for innhenting av data, med semi-strukturerte intervju av 9 ansatte ved Sykehuset Namsos. Jeg baserer meg på uttalelsene deres i presentasjonen av erfaringer og drøfting ut fra et teoretisk perspektiv. Oppgavens teoretiske referanseramme baserer seg på teori om psykologiske kontrakter og perspektiver på medvirkning. Videre har jeg supplert med relevant forskning på området. Her refereres det blant annet til de såkalte Hawthorne-undersøkelsene, og andre store norske undersøkelser på området. Forskning om temaet bedriftsdemokrati, medbestemmelse og medvirkning er også tatt med her. Resultatene av studien har først og fremst vist at de ansattes forventinger om medbestemmelse på egen arbeidssituasjon og arbeidsorganisering langt på vei innfris gjennom medarbeidersamtaler ved Sykehuset Namsos, selv om medarbeidersamtaler ikke gjennomføres årlig ved alle avdelingene i foretaket. Studien viser til dels stor variasjon i forberedelse, planlegging, gjennomføring og evaluering av medarbeidersamtaler. De fleste av respondentene mener at det å ha medarbeidersamtaler med sin leder er viktig. På denne måten føler de at de "blir sett og hørt". Kun en av respondentene sier at medarbeidersamtalen ikke har hatt konkret betydning for vedkommendes jobb. De øvrige respondentene sier at medarbeidersamtalen har bidratt til at de har fått medbestemmelse på sin arbeidssituasjon, og viser til mange eksempler på at medarbeidersamtalen har ført til konkrete endringer, både på det personlige plan for den ansatte og for organisasjonen. Videre har denne studien også avdekket funn som jeg som forsker på forhånd ikke ventet å finne. Her tenker jeg spesielt på hvordan kontinuiteten i medarbeidersamtalene påvirkes ved et lederskifte. Det er da spesielt interessant at et av funnene i denne studien viser at et lederskrifte ikke behøver å bety at de ansatte opplever manglende kontinuitet i evaluering og oppfølging av medarbeidersamtaler. Siden dette er en kvalitativ studie, med et relativt lite utvalg, kan man ikke uten videre generalisere. Men funnet setter i alle fall søkelyset på områder som respondentene i denne studien opplever som viktig. Denne studien viser at medarbeidersamtaler er både viktige og ønsket, og dette støttes opp av den teori og litteratur som allerede finnes på området. Temaet er teoretisk interessant, og ved en senere anledning hadde det vært interessant å gjort en studie med fokus på hvordan kontinuiteten i medarbeidersamtaler påvirkes av et lederskifte.