Når laks har uflaks : effekten av politiske og kulturelle forhold på barrierene rettet mot eksport av norsk laks til EU

Abstract

Denne studien tar for seg hvilken innvirkning politiske og kulturelle forhold har på eksporten av norsk laks til EU. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan politiske interesser og kulturelle forhold/forskjeller kan påvirke forholdene til de bedriftene som eksporterer laks til landene i EU-området. Opp igjennom årene vært flere konflikter mellom Norge og EU når det gjelder eksport av norsk laks. Politiske eller kulturelle forhold/forskjeller mellom Norge og EU har ført til problemer for de som eksporterer norsk laks i form av importbarrierer. Konflikten mellom Norge og EU pågår fremdeles, og jeg mener derfor at denne oppgaven tar opp et svært aktuelt tema. For å besvare problemstillingen har jeg har jeg først tatt for meg relevant teori om politiske og kulturelle forhold, og jeg har sett på hva teorien mener kan være årsaken til at det oppstår barrierer. Deretter har jeg skrevet om hvilket vitenskapelig ståsted jeg har, og hvilken metode jeg har brukt ved innhenting av data. Jeg presenterer så litt informasjon om norsk lakseoppdrett og eksport. I neste del av oppgaven har jeg sett på hvilke barrierer som norsk laks møter ved eksport til EU, og hvordan politiske og kulturelle forhold påvirker disse barrierene. For å belyse dette har jeg brukt relevante eksempler som har dukket opp i nyhetsbildet, samt gjennom samtaler med mine informanter. Det jeg fant ut var at norsk oppdrettsnæring opp i gjennom tidene har blitt utsatt for en rekke forskjellige barrierer fra EU. Den siste av disse er en minste import pris (MIP) på 2,81 euro på hel fisk. Dette mener EU er et rettferdig tiltak siden de mener at norske oppdrettere dumper laksen de produserer i EUområdet. Til tross for at importen av norsk laks sysselsetter mange i EU-området, og skaper verdier gjennom videreforedling, så prioriterer tilsynelatende EU å beskytte oppdrettsnæringen som befinner seg i Skottland og Irland. Det er riktignok ikke alle EUlandene som er enige i at det bør innføres barrierer mot norsk laks siden industrien, og forbrukerne, i disse landene er best tjent med så lav laksepris som mulig. Den norske laksen er også en del av et politisk spill da enkelte EU-land bruker det som en slags hevn mot Storbritannia fordi man her gikk i mot vedtaket mot barrierer på sko produsert i Kina. Disse landene det er snakk om er store produsenter av sko, og mener at hvis de ikke blir beskyttet mot billige sko fra Kina så skal heller ikke Storbritannia (Skottland) beskyttes mot billig laks fra Norge. I tillegg har WTO, på initiativ fra Norge, etterforsket barrierene som EU har innført mot norsk laks uten at konklusjonen fra denne undersøkelsen førte til at barrierene ble fjernet. I forhold til problemstillingen for denne oppgaven så er konklusjonen vedrørende politiske forhold er at det er mange politiske forhold som påvirker barrierene rettet mot norsk laks i dag, og det er også mange politiske forhold som kan komme til å påvirke barrierene i morgen. Barrierer som eksisterer som følge av kulturelle forhold er noe vanskeligere å få grep på enn de barrierene som eksisterer på grunn av politiske forhold. Innenfor EU-området etterspørres det mye laks, og norsk laks har også et godt rykte på seg i de fleste land den eksporteres til. Siden forbrukerne etterspør laks så er det naturlig å anta at de vil ha den så billig så mulig (uten at det går utover kvaliteten), og det virker derfor lite sannsynlig at de vil støtte barrierene som norsk laks møter når den eksporteres til EU. Når det er sagt så eksisterer det kulturelle undergrupper (subkulturer) som er motstandere av oppdrettslaks generelt, og dermed også norsk oppdrettslaks. Kultur er et fenomen som fort kan endre seg, og hvis norsk laks blir forbundet med noe negativt så vil forbrukerne kunne vende seg mot norsk laks og heller velge laks fra andre leverandører, eller velge annen mat. Forbrukere har stor makt, og hvis de bestemmer seg for å bruke denne makten så kan de påvirke eksporten av norsk laks på både godt og vondt. BEUC er en forbrukerorganisasjon som representerer forbrukerne i EU, og de kommer med flere grunner til at de vil ha fjernet barrierene som for øyeblikket er innført mot norsk laks. Slik situasjonen er akkurat nå ser det ikke ut til at kulturelle forhold har noen innvirkning den ene eller andre veien på barrierene som norsk laks møter ved eksport til EU.