En kritisk gjennomgang av Pareto-optimalitetsbegrepet
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/140684Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Sammendrag
Økonomifaget handler i sin mest grunnleggende form om hvordan vi i et samfunn fordeler
våre goder og byrder og hvordan man på en mest mulig effektiv måte skal skape verdier for
individene og samfunnet som helhet. Vårt ontologiske utgangspunkt har i lengre tid vært en
holdning til ressurser som et utømmelig gode og innebærer en sterk tro på teknologiske
nyskapninger som kan erstatte de ressurser som vi har ”brukt opp”. Faktum er at ressursene i
et samfunn og i naturen er begrensede, noe vi ser tydelig i dag. Drikkevannskilder verden over
er redusert og vi er stadig på jakt etter nye energikilder som kan erstatte de ufornybare
oljeforekomstene. Jeg ønsker med denne oppgaven å vise at denne ontologien innebærer et
atomistisk verdenssyn som hindrer en holistisk forståelse som kan gi oss alternative måter å
forholde oss til begrepet optimal økonomisk utnyttelse på.
Oppgaven tar sikte på å drøfte Pareto-optimalitetskriteriets validitet i forhold til å gi et presist
uttrykk for samfunnsøkonomisk velferd. Utgangspunktet er at begrepet er svært godt
forankret innen både økonomiske samfunnsfaglige og politiske miljø verden over. Begrepet
ligger for eksempel til grunn i Brundtlandskommisjonens konklusjoner og anbefalninger i
forhold til bærekraftig utvikling (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987). Til tross
for at verden gjennom to tiår har hatt sterkt fokus på en bærekraftig utvikling innen
markedsøkonomiens prinsipper ser vi at utfordringene innen miljø og fattigdom ikke har latt
seg løse. Problemer i forhold til forurensning øker og verden står fortsatt foran en økning i
sosial polarisering. Det er min påstand at dersom vi finner anomalier i Pareto-kriteriet og/eller
i det odontologiske grunnlaget som begrepet bygger på, vil ikke Pareto-optimalitet være et
gyldig kriterium for å måle optimalitetsgraden i en økonomi. Og det vil dermed være behov
for å introdusere alternative tankesett og måleenheter for hvordan vi skal oppnå
samfunnsøkonomisk optimalitet.
Problemstillingen jeg jobber ut fra blir dermed:
Foreligger det anomalier i Pareto-optimalitetsbegrepet som grunnlag for måling av
samfunnsøkonomisk optimalitet?
Sammendrag
Side IV
Jeg vil som grunnlag for hoveddiskusjonen først gjøre en refleksjon rund økonomiens
egentlige funksjon ved hjelp av teorier innen markedsøkonomisk tankegang samt Georgescu-
Roegens perspektiv. Ut fra denne drøftingen konkluderer jeg med at formålet med økonomisk
aktivitet er å dekke menneskelige behov. Videre drøfter jeg begrepet menneskelige behov ut i
fra Maslows behovspyramide og et mayaholistisk perspektiv. Disse retningene viser at det
totale menneskelige behov består av både immaterielle og materielle elementer. En fullverdig
behovsdekning handler dermed om å oppnå individuell og samfunnsmessig livskvalitet
innenfor naturens balanse.
Jeg henter i hovedsak min empiri fra det kaffeproduserende landet Guatemala. Kaffenæringen
i Guatemala reguleres i hovedsak ut fra frie markedsmekanismer og egner seg dermed godt
som et empirisk eksempel på hvordan markedsmekanismene fungerer i forhold til Paretooptimalitetskriteriet.
Jeg vil videre peke på anomalier som dette begrepet og den
markedsøkonomiske modellen innehar. Ved hjelp av den termodynamiske teori til Georgescu-
Roegen og mayakosmologi vil jeg videre presentere alternative ontologiske utgangspunkt som
kan bidra til holistiske forståelser av hva økonomisk optimalitet handler om.
Det er min påstand at når vi ser våre ressurser kun fra et mekanistisk- matematisk
utgangspunkt og overser de subjektive relasjoner vil vi ikke ta i bruk våre ressurser på en
optimal måte. Mangel på optimalitet medfører sløsing som i et langt perspektiv påvirker oss
selv, noe vi ser i dag og vil merke i tidene som kommer. Optimalitet må i tillegg ivareta
behovet for å bruke våre ressurser på en slik måte at ressursene kan fornye seg selv.
Pareto-optimalitet er et viktig begrep fordi det er av vesentlig betydning at man evner å
oppnå optimalitet i utnyttelsen av våre ressurser, i en verden hvor befolkningsstørrelsen bare
øker. Men begrepet fanger ikke opp hele forståelsen av optimal ressursutnyttelse fordi det
mangler et fokus på subjektive verdier og hensyn til framtidig ressursutnyttelse. Ved å dreie
fokuset mot subjektive verdier ser man at økonomisk optimalitet handler om økning i
livskvalitet og at denne livskvalitet ikke kontinuerlig henger sammen med økning i materielle
goder, men i like stor grader handler om å skape samfunn som legger til rette for
selvrealisering av individet.
Beskrivelse
Mastergradsoppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2009