Børøya energipark : en studie om hvordan et energianlegg kan bidra til en bærekraftig løsning

Abstract

Følgende oppgave er en casestudie av Børøya Energipark og et påtenkt energianlegg. Børøya Energipark er ment å forsyne den største industrien på Børøya i Hadsel med energi i form av damp, men også nærområdet med fjernvarme. Prosjektet ble oppstartet i 2006 av den virksomheten som etterspør mest energi, nemlig Skretting AS. Nå har prosjektet utviklet seg til å bli et samarbeid mellom Hadsel Vekst, derav Trollfjord Kraft og Hadsel Kommune, og industrien Skretting og Nordlaks. Skretting opprettet prosjektet for å redusere kostnadene på energi. Grunnen til at de vil redusere kostnadene på energi, er fordi energiprisen på elkraft er så høy at den snart tar igjen lønnskostnader. Ettersom forholdene tilsier at et energianlegg vil bli realisert i fremtiden, ønsket jeg som forsker å se på om det er mulig å komme frem til en bærekraftig løsning. Derfor ble problemstillingen som følger. Hvordan kan et energianlegg bidra til en bærekraftig løsning for Børøya Energipark? For å komme frem til en løsning på dette problemet er det sett på hva som skal til for å bli bærekraftig. Å være bærekraftig er et meget vidt begrep tatt WCED og Brundlands (1987, s. 42) definisjon om bærekraftig utvikling til grunnlag: ”En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.” Ved å bryte ned denne definisjonen til tre verdier, økonomi, samfunn og miljø, for så å se hvordan samspillet mellom dem er, vil oppgaven svare på hva som skal til for å nå en bærekraftig løsning. Dette er gjort gjennom å sammenligne potensielle energianlegg, med hensyn på de tre verdiene og det å oppnå et mest mulig bærekraftig kretsløp. Videre er funnene sammenfattet for å se om noen energianlegg vil bidra til svak eller sterk bærekraft. Oppgaven har også sett på hvordan kommunikasjon innad og utad reflekterer om interessentene jobber hver for seg, eller mot et felles mål. Det ble valgt fire virksomheter til intervju, hvor alle befinner ved Børøya omegn. Virksomhetene har direkte tilknytning til prosjektet, og ble nevnt innledningsvis. Av de fire virksomhetene ble det gjennomført fem intervju. Det ble benyttet delvis strukturerte intervju slik at intervjuene hadde en god flyt. Dette førte til gode resultater når det gjelder informasjon, samt kvaliteten over de innsamlede dataene ble tilsvarende god. Empiri og analysen baserte seg på data samlet inn fra intervjuene, generell sekundærinformasjon, og teorien presentert i forhold til å oppnå en løsning som er bærekraftig. Oppgaven legger i teorien til rette for et organisk virkelighetsbilde. Med dette menes at det i oppgaven tas forbehold om at den virkelige verden er kompleks, altså at det er vanskelig å løsrive seg fra den lineærøkonomiske tankegangen som historisk sett er lagt til grunn for all økonomisk virksomhet. Med dette grunnlaget baserer oppgavens analyse seg på forståelse og fortolkning av den virkelige verden. En viktig faktor er å huske at økonomien er et bidrag, sammen med samfunn og miljø til å unngå at man fokuserer på én verdi i en bedømmelse. Det utvikles stadig nye teorier, tekniske løsninger, teknikker, kunnskap videreutvikles og erfaringer deles. Gjennom oppgaven har jeg derfor benyttet en kombinasjon av de nevnte punktene med mål om å utvikle en rapport som kan brukes av industrien til velge en løsning som er bærekraftig i ubestemt tid. Analysen viste at virksomhetene som er involverte har gått fra et tilnærmet egosentrisk ståsted hvor det å tenke på seg selv kommer først, til å gå mer over i en enkel inkluderende dialog. Det vil si at samarbeidet mellom hovedinteressentene er godt, men har ikke nådd opp til det som karakteriseres som den kommunikative arena som legger til rette for kommunikasjon ikke bare innad, men også utad. En kommunikativ arena burde opprettes for å skape en felles plattform av verdier, kunnskap og kompetanse som iverksetter samhandling i miljøet. Dette skaper et grunnlag for et organisk verdenssyn hvor interessentene og potensielle interessenter jobber sammen for å komme frem til et mål som er fordelaktig for alle parter. Alle energianlegg kan være bærekraftige så lenge virksomheter holder seg økonomisk stabile, men dette karakteriseres som svak bærekraft. Basert på en inkluderende samhandling kan interessentene velge et energianlegg som ikke bare bidrar til økonomisk bærekraft, men en bærekraft som tar vare på de tre verdiene; økonomi, samfunn og miljø. Erfaringene til nå og videre for prosjektet Børøya Energipark har stor overføringsverdi når det gjelder implementering av begrepet bærekraft. Kunnskapsbyggingen rundt et energianlegg som skal bidra med damp og fjernvarme vil gjøre det lettere for andre å organisere likt arbeid, samt velge hva som skal ligge til grunn for de valg som skal tas.