Fôringsregimets innvirkning på tilvekst og kvalitet i atlantisk laks, Salmo salar L.

Abstract

Formålet med oppgaven er å optimalisere produksjonen av oppdrettslaks med fokus på forbedret kvalitet, fôrfaktor og lønnsomhet. Forsøket ble gjennomført i konvensjonell skala ved Gildeskål Forsøksstasjon AS i perioden 1. desember 2004 til 16. januar 2006 (snittvekt 1,0 kg til 5,6 kg). To fôringsregimer, hver med 4 merder, ble undersøkt. Restriktiv gruppe ble fôret annen hver dag om vinteren, og med ett daglig måltid resterende tid. Kontrollgruppen ble fôret med ett daglig måltid om vinteren, og med 2-3 daglige måltider resterende tid. Uttak av fisk ble gjennomført i mai 2005 (snittvekt 2 kg) og september 2005 (snittvekt 4,5 kg). Muskelfiberprøver ble tatt fra pre rigor fisk, fryst ned ved -159 °C, og tverrsnittet analysert for fiber-diameter, -areal, -tetthet og -antall. Fisken ble lagret 4 dager på is før den ble filetert og analysert for visuell farge, tekstur, pH, fett-, vann- og proteininnhold. Produksjonstid ble beregnet i tilknytning til vår- og høstuttak, og for hele generasjonen utslaktet. Økonomisk og biologisk fôrfaktor ble beregnet for hele generasjonen utslaktet. I våruttaket ble det funnet høyere proteininnhold (P<0,001), høyere pH (P<0,05) og svakere rødfarge (P<0,01) i den restriktive gruppen enn i kontrollgruppen, men ingen signifikante forskjeller ble funnet i tekstur og muskelfiberstruktur. I høstuttaket ble det funnet flere signifikante effekter på laksens kvalitet der restriktiv fôring gav fisken kraftigere visuell rødfarge (P<0,001), hardere tekstur (P<0,01), mindre fiberdiameter (P<0,001), større fibertetthet (P<0,001), og høyere fiberantall (P<0,001). I høstuttaket var distribusjonen av muskelfiber i restriktiv gruppe karakterisert av et større antall små fiber og et lavere antall store fiber sammenlignet med kontrollgruppen, forårsaket av økt fiberrekruttering og redusert hypertrofi. Det ble funnet en signifikant positiv korrelasjon mellom muskelfiberdiameter og lengde, fiberdiameter og sløyd vekt, fett og sløyd vekt, og mellom slakteutbytte og fiberantall. En signifikant negativ korrelasjon ble funnet mellom fibertetthet og lengde, fibertetthet og sløyd vekt, fett og vann, fett og protein, og mellom fett og pH. Ingen signifikant korrelasjon ble funnet mellom fiberdiameter og rødfarge eller fibertetthet og tekstur, men det var tendenser til at mindre fiberdiameter, eller høyere fibertetthet, gav hardere tekstur og kraftigere rødfarge i laksefilet.

For å produsere laks med snittvekt på 2,1 kg er produksjonstiden for kontrollgruppen 338 dager og for den restriktive gruppen 349 dager (Δ 11 dager). For å oppnå en snittvekt på 4,4 kg trenges henholdsvis 443 og 453 dagers produksjonstid (Δ 10 dager), og for å oppnå en slaktevekt på 5,6 kg trenges henholdsvis 494 og 512 dagers produksjonstid (Δ 18 dager). Den restriktive gruppen oppnådde en økonomisk fôrfaktor på 1,07 og kontrollgruppen 1,09. Det vil være flere fordeler med bruk av et restriktivt fôringsregime fra et økonomisk perspektiv da det har potensial for lavere fôrkostnader, reklamasjonskostnader, lønnsutgifter, rentekostnader og likviditetsbehov, samt større slakteutbytte og høyere inntekter.