| dc.description.abstract | Kunstens oppgave har til mange tider vært å få folk til å tenke nytt, provosere gamle konvensjoner og utfordre folks tankemønstre og holdninger. Sagt på en annen måte; å sprenge grenser i forhold til gamle normer og regler. Derfor er det noe ironisk og svært paradoksalt at det nettopp er kunstfeltet som ligger langt etter i forhold til kjønnsfordelingen, som vi skal se nærmere på.
Det er et faktum at det i kunstfeltet generelt, er et stort flertall mannlige aktører. Dette var jeg klar over da jeg startet opp med et ønske om å skrive om kvinner i norsk musikk.
Etter litt research viste det seg et manglende omfang av informasjon og dokumentasjon av kvinner i norsk musikkhistorie. Kvinner i norsk musikkhistorie er i mange tilfeller oversett i historiebøkene. Mye er utelatt, blant annet artister fra visebølgen på 70-tallet, da det oppsto feministiske visegrupper. Mye av budskapet i disse gruppene var såpass kontroversielt og radikalt, at enkelte mannlige journalister, valgte å overse alt sammen. Mest sannsynlig grunnet det politiske klimaet på denne tiden, og politiske motstridende interesser.
Det er blitt hevdet at musikkhistorien er skrevet av menn, for menn og om menn.
Man trenger ikke å se så langt tilbake i historien. Holdningene for 30 år siden var på et helt annet plan enn i dag. Jeg snakker om jenter som driver med musikk, og stereotypiske holdninger rundt dette. Mest er basert på hva som sømmer seg og ikke for en dame. Eksisterer fortsatt holdninger, normer og regler av denne typen i dag? I så fall av hvilken karakter? Og om det finnes fortsatt, er det av en slik kaliber at det er mulig å sette fingeren på konkret?
Verdiene vi forholder oss til i dag kan være vanskelig å spore tilbake. Allikevel må vi kunne se ting i betraktning, og spørre oss selv hvor vi får våre meninger fra, og hvorfor vi opplever og mener det vi gjør.
På bakgrunn av dette var en del av målet med denne oppgaven å rette et nærmere blikk på to av de mest representative norske kvinnelige artistene vi har her i landet. For å finne ut noe om eventuelt hvilke problemstillinger de møter på i sin jobbhverdag, og om de har noen oppfatninger rundt forskjellsbehandling av kjønn. Jeg har fått erfare at disse to sterke kvinnene har mye informasjon å dele, og med dette som utgangspunkt skal vi fordype oss i etter egen mening, noen svært interessante musikkvitenskapelige problemstillinger.
Jeg har valgt artister fra ulike sjangere, men begge har en felles nordlandsk geografisk tilhørighet. Dette er kvinner som skriver og lager materialet sitt selv, og som er selvstendige i egen karriere. Gjennom bl.a. empiriske samtaler, analyser av låter som er relevante i forhold til tema, skal vi finne ut hvilke utfordringer de møter på som en minoritetsgruppe i norsk musikkliv. En del av målet er som nevnt å avdekke implisitte holdninger om kvinner, kjønn og musikk i denne oppgaven. Vi skal prate mer med Ida Maria og Kari Bremnes. | no_NO |
