Hvilken effekt har fysisk aktivitet på voksne mennesker med mild og moderat depresjon?

Abstract

Bakgrunn: Behandling av psykisk lidelse består vanligvis av samtalebehandling og medikamenter. Problemets omfang gjør det åpenbart at helsevesenet ikke kan hjelpe alle. Det vil i denne sammenhengen være behov for kostnadseffektive, lavterskel tilbud som gjør at folk kan hjelpe seg selv. Virksomme selvhjelpsstrategier vil derfor være viktige. Fysisk aktivitet kan være en slik mulighet for hjelp til selvhjelp. Hensikt: Å undersøke hva forskning sier om fysisk aktivitet sin effekt på mild og moderat depressive voksne personer. Metode: Studien er en systematisk litteraturstudie. I studien gjøres en hermeneutisk fortolkning av åtte kvantitative forskningsartikler. En empirisk basert analyse ble gjennomført for å analysere artiklene. Hovedfunn ble etter hvert kartlagt og konkretisert ned til underkategorier og kategorier. Resultat: Hovedfunnene i denne studien viser at det ikke hovedsakelig er frekvens og intensitet på aktiviteten som har betydning for effekten. Det viktigste funnet er at det sosiale rundt det å drive en fritidsaktivitet i en gruppe har best effekt på depresjons symptomer hos mild og moderate depressive voksne personer. Diskusjon: Ut fra denne litteraturstudien kom det frem at fysisk aktivitet kan være en virksom selvhjelpsstrategi ved mild og moderat depresjon. Hvilken type aktivitet som utøves ser ut til å spille en mindre rolle. Dette indikerer at all aktivitet over et stillesittende liv ser ut til å ha en effekt på den mentale helsen, som kan være av stor viktighet sett fra et helsefremmende perspektiv. Men fortsatt vet vi for lite om virkningsmekanismene som ser ut til å være komplekse, da det mest sannsynlig handler om mange ulike faktorer som bidrar til behandlingseffekt.