Verdivurdering av Norwegian Air Shuttle ASA

Abstract

Den 1. januar 2010 var aksjekursen til Norwegian Air Shuttle ASA (Norwegian) NOK 115. P/B- forholdet var 2,33 noe som indikerer at markedet verdsatte aksjen mer enn dobbelt så høyt som regnskaps- og aksjelovens bestemmelser tillater. Har markedet priset aksjen korrekt? Dette var utgangspunktet for problemstillingen vi har forsøkt å gi et svar på i denne bacheloroppgaven gjennomført ved Handelshøgskolen i Bodø. Problemstillingen i vår oppgaver er som følger: "Hva er verdien av Norwegian Air Shuttle den 1. 1.10?" I denne verdsettelsesprosessen har vi benyttet diskontert kontantstrømmetoden, DCF-metoden, for å gi et estimat på hva som er korrekt verdi av aksjen per 1.1.10. Metoden innebærer at vi estimerer fremtidige kontantstrømmer i en beregningsperiode, diskontert til nåverdi med en diskonteringssats som reflekterer avkastningskravet, og legger til nåverdi en av terminalverdien. Terminalverdien er beregnet fra et normalisert resultat basert på evig vekst på 2,5 %. Dette tilsvarer inflasjonsmålet man styrer mot i Norge. Vi forutsetter derfor en realvekst på 0 % i terminalperioden. Nåverdien av de summerte kontant strømmene fratrekkes rentebærende gjeld. Vi får da kontantstrømmen til egenkapitalen. Dividerer man nevnte størrelse med antall utestående aksjer, får vi en aksjekurs som er basert på de forutsetninger og antagelser som vi har lagt til grunn for fremtidig verdiskapning. Vi også foretatt en verdsettelse etter P/E- metoden for bedre å kunne vurdere om vi har lagt rimelige antagelser og forutsetninger til grunn i verdsettelsen etter DCF - metoden. Vi fant at aksjekursen den 1.1.10 lå noe lavere enn våre estimater. Vårt estimat tilsier en pris på 133 NOK. Dette er ikke mer enn 15 % over markedets vurdering, slik at vi kan ikke uten videre si at kursen vil bevege seg oppover. PIE- modellen gir allikevel støtte til at aksjen kanskje var lavt priset i markedet. Vi antar derfor at aksjekursen vil stige noe på lang sikt. Verdsettelsesprosessen trekker veksler på de aller fleste fagområder innenfor bachelorstudiet i regnskap og økonomistyring. Årsaken er at estimatet av de fremtidige kontantstrømmene er forankret i en analyse av makroøkonomiske, bransjemessige og virksomhetsrelaterte forhold. Av den grunn må man benytte kunnskaper fra både økonomi- strategi og organisasjonsfag. Vi har funnet at flybransjen er en kapitalintensiv bransje som gir relativt små driftsmarginer. Lavprisselskaper, som Norwegian, forsøker langt på vei å la ekstra fortjeneste komme kundene til gode gjennom å tilby lavere priser. Virksomheten er tro mot en kostnadslederstrategi, og det er trolig en av årsakene til at Norwegian har opplevd stor suksess i en bransje preget av hard konkurranse. Man har klart å bygge en virksomhetskultur som støtter opp under denne strategien og resultatet er økt verdi for kundene. Norwegian har de senere årene startet med telefoni på sine fly, samt banktjenester. Det vi ser er sannsynligvis en dreining fra ren kostnadslederstrategi mot det Porter kaller differensiering med kostnadsfordel. Motivet er å gjøre det enklere å kjøpe billetter hos Norwegian samt at man skal kunne benytte flytiden konstruktivt - enten til jobb eller underholdning. Det kan tenkes at det er på slike tilleggstjenester at man i fremtiden vil tjene penger, men kjernevirksomheten er fremdeles persontrafikk i luften. Vi oppfatter Norwegian som en effektiv og besluttsom organisasjon med fornuftig tilnærming til konkurransesituasjonen. Virksomheten vil kunne generere positive kontantstrømmer på sikt, men vi har funnet at de første fem årene gir netto utgående kontantstrømmer. Dette er et resultat av at virksomheten skal gjennomføre store investeringer i forbindelse med utvidelse av flyflåten. Det er store beløp som skal investeres, men historien viser at Norwegians ledelse har hatt en god balanse mellom vekst og lønnsomhet. Det gir oss et optimistisk syn på vegne av selskapet til tross for små marginer og en høy risikoeksponering mot spesielt valutakurs er og oljepriser. Oppgaven bygger på bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. De kvantitative metodene knytter seg til analyser av virksomhetens finansielle resultater i tillegg til statistiske beregninger av elementer som inngår i fastsettelsen av avkastningskravet. De kvalitative metodene er dokumentstudier av makroøkonomiske, bransjemessige og virksomhetsrelaterte forhold. Hensikten har vært å gi et best mulig bilde av hvilke forhold som vil påvirke lønnsomheten i fremtiden. Litteraturstudiene har gitt oss modeller og teorier som sikrer at verdsettelsen bygger på velprøvde og aksepterte metoder.