Entreprenørielle intensjoner hos ferdigutdannede økonomer : er det sammenheng mellom jobbsituasjon og entreprenørielle intensjoner?

Abstract

Entreprenørskap driver verden fremover. Det skaper nye verdier og innovasjoner på markedet, og nye arbeidsplasser. Entreprenørskap har blitt et stadig mer belyst tema i forskningen de siste tiårene – både på makronivå og mikronivå. Entreprenørielle intensjoner er en forutsetning for at nye bedrifter skal se lyset. Dog er svært lite forskning gjort på entreprenørielle intensjoner i forhold til ulike forhold rundt jobbsituasjonen til ansatte. Vi ønsker å undersøke hvorvidt jobbsituasjonen har noen sammenheng med de entreprenørielle intensjonene til ferdigutdannede økonomer fra Handelshøgskolen i Bodø. Vi vet at arbeidstakere i Norge har gode betingelser, og ønsker dermed å finne ut av hvorvidt dette slår negativt ut på entreprenørielle intensjoner. Derfor har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”I hvilken grad påvirker jobbsituasjon entreprenørielle intensjoner for ferdigutdannende økonomer?” Vi har forsøkt å definere entreprenøren ut fra hvilke oppgaver han eller hun utfører, og kommet frem til at det som skiller en entreprenør ut fra vanlige bedriftsledere er at entreprenøren starter ny virksomhet. Videre har vi forsøkt gi en klar definisjon på hva entreprenørielle intensjoner faktisk er. Vi har kommet frem til at det er første steg i den entreprenørielle prosess, og best kan defineres som et selverklært ønske om å starte egen bedrift. Videre har vi ved hjelp av tidligere forskning utarbeidet seks hypoteser som skal gi oss svar på vår problemstilling. Utgangspunktet for oppgavens datainnsamling er en kandidatundersøkelse vi ble presentert i vinter. Kandidatundersøkelsen ble utført våren 2009 på utdannede økonomer ved handelshøgskolen i Bodø – både de med bachelorgrad og de med mastergrad. 280 økonomer svarte på denne undersøkelsen. For å analysere dette datamaterialet har vi brukt analyseprogrammet SPSS til Windows. Med hjelp av dette bygde vi opp filtre hvor vi silte ut til et endelig utvalg på 195 som kunne gi oss svar på våre hypoteser. Ved hjelp av blant annet korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse undersøkte vi om noen av våre jobbsituasjonsvariabler hadde sammenheng med intensjonsvariablene. Vi måtte forkaste fem av seks hypoteser, og måtte konkludere med at jobbsituasjonsvariablene ikke forklarer intensjonsvariablene i sterk nok grad.