Utvikling av dynamiske kapabiliteter i små og mellomstore bedrifter

Abstract

Dynamiske kapabiliteter kan beskrives som en bedrifts ferdigheter til å anskaffe, integrere, fornye og omforme interne og eksterne bedriftsressurser. De representerer organisatoriske mekanismer som utvikler endrings- og forandringskapasiteten i bedriften og er således en sentral kilde for skaping av konkurransefortrinn. Fokus i denne avhandlingen er på følgende hovedspørsmål: Hvilke strategiske og entreprenørielle faktorer har sammenheng med utvikling av små og mellomstore bedrifters dynamiske kapabiliteter? Utviklingen av dynamiske kapabiliteter er her sett på å ha sammenheng med utnyttelsen av bedriftens nåværende ressurser (strategiske faktorer) og bedriftens evne til å kunne utforske nye muligheter gjennom entreprenørielle aktiviteter. Innenfor et overordnede strategisk entreprenørskapsrammeverk blir tre teoretiske perspektiv benyttet for å belyse avhandlingens problemstilling. Disse er det ressursbaserte perspektivet, entreprenøriell orientering (EO) (entreprenørskap som strategisk orientering) og det dynamiske ressursbaserte perspektivet. Det første perspektivet gir innsikt i spørsmål om hvilket ressursgrunnlag bedriften har for utvikling og endringer, mens EO gir innsikt i holdningen til eller orientering mot dette. Det siste perspektivet beskriver de dynamiske kapabilitetene som kan være viktige for å få til slike endringer og skape nye konkurransefortrinn for bedriften. Ut i fra teoretiske og empiriske studier innenfor disse perspektivene er relevante variabler valgt ut og hypoteser utledet. Studien benytter et longitudinelt utvalg av bedrifter hentet fra Innovasjon Norges (IN) kundeundersøkelser. IN en hovedaktør for finansiering av omstillings- og utviklingsprosjekter i bedrifter. Her inngår derfor et utvalg av bedrifter hvor en med sikkerhet vet at alle er engasjert i endringsaktiviteter noe som er et hovedfokus for denne avhandlingen. Dataene er samlet inn i to runder, i 2002 og i 2005. Det endelige utvalget består av 226 bedrifter. Ulike statistiske metoder benyttes for å utlede og eksaminere variablene. Det er gjennomført testinger og drøftinger av normalitet, reliabilitet og validitet for de enkelte målene. Hypotesene er testet ved bruk av regresjonsanalyser. Ut i fra teorien er det utledet fire hovedkategorier av dynamiske kapabiliteter; Ekstern observasjon og vurdering, Intern ressursfornyelse, Ekstern ressursanskaffelse og Intern ressursomforming. Et teoretisk bidrag i denne studien er defineringen og systematiseringen i disse fire hovedtyper av dynamiske kapabiliteter. Et annet viktig teoretisk bidrag er de empiriske funnene som viser at det er en sammenheng mellom EO og dynamiske kapabiliteter. EO synes å være en hovedforklaringsfaktor for utviklingen av dynamiske kapabiliteter. Gjennom funnet over bekreftes i stor grad sentrale påstander og forutsetning i litteraturen om at ledelsespraksis og entreprenørielle aktiviteter kan skape og fremme nye ressurskombinasjoner. Et annet hovedfunn er at dette bare i begrenset grad gjelder for bedriftens ressurser. Her varierer sammenhengen mellom ressurser og dynamiske kapabiliteter i forhold til hva slags dynamiske kapabiliteter det er snakk om. Ni av de 12 framsatte hypotesene støttes helt eller delvis. Praktiske implikasjoner gjennomgås og studiens begrensninger drøftes. Til slutt utdypes mulighetene for videre forskning.