Hvordan kan radikale innovasjoner innen e-helse organiseres i norske sykehus?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/140954Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
E-helse og telemedisin må understøtte kjerneprosessene i sykehus. Kjerneprosessene
er de prosesser som bidrar til helsemessig verdiskapning for pasientene. Dagens sykehus er
organisert og finansiert etter en industriell verdikjede som fungerer godt for standardiserte
prosesser. Men sykehusene skaper også verdi i det problemløsende verdiverkstedet og det
samskapende verdinettverket. Empirien viser at telemedisinske prosjekter i større grad
understøtter de to siste verdiskapningskonfigurasjonene, mens prosjekter som understøtter
verdikjeden ofte mangler vertikal økonomisk integrasjon mellom nivåene i helsetjenesten.
Empirien viser også at implementering av radikal telemedisinsk teknologi henger
sammen med radikalt nye måter å organisere helsetjenester på, og motsatt. Egne erfaringer
tyder også på at radikal tjenesteyting krever en sterkere strategisk forankring, mens
inkrementelle innovasjoner krever en tettere integrasjon i linjen.
For å organisere nye innovative e-helsetjenester må bidraget til verdiskapning
synliggjøres i en modell som gjenspeiler den reelle verdiskapningen i sykehusene. Men
sykehusene synes å mangle vilje til å adoptere nye e-helsemodeller når dette bryter med den
eksisterende verdiskapningsmodellen. I tillegg representerer oftest radikale innovasjoner et
forstyrrende brudd med eksisterende tjenesteyting ved at de utfordrer profesjoner og de
eksisterende strukturene i helsetjenesten. Konsekvensen er at denne type innovasjon blir
oversett og dermed ikke implementeres, fordi de fagprofesjonelle heller vil videreutvikle det
de allerede kjenner godt og er gode på.
Som en konsekvens av denne drøftingen og ”Samhandlingsreformens” intensjoner, vil
jeg på bakgrunn av mine funn anbefale at radikale e-helseinnovasjoner som understøtter
verdinettverket, bør organiseres på interkommunalt nivå med faglig støtte fra private eller
offentlige sykehus. Faglige nettverk som understøtter det problemløsende verdiverkstedet bør
organiseres som fellesressurser på regionalt (og nasjonalt) nivå. Produksjonen i den
tradisjonelle verdikjeden kan organiseres som i dag, men med økt bruk av distriktsmedisinske
senter og andre former for intermediær- og halvannenlinje-tjenester. Her er den viktigste
utfordringen å utvikle økonomiske incentiver som balanser nytte og kostnader av
innovasjonen mellom nivåene.
Beskrivelse
Mastergradsoppgave i helseledelse (EMBA) - Høgskolen i Bodø, 2010