Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRydland, Borghild
dc.date.accessioned2012-07-31T13:28:50Z
dc.date.available2012-07-31T13:28:50Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/141655
dc.descriptionMasteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012no_NO
dc.description.abstractTanken på å skrive om helsesøsters arbeid mot og forhold til kvinnelig kjønnslemlestelse kom etter en erfaringssamling i Helsedirektoratet der jeg deltok sammen med en lokalt bosatt somalisk kvinne. Det var en samling der norske helsearbeidere og andre involvert i forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse møtte sammen med kvinner fra kulturer der tradisjonen er levende. Både før og etter har det vært mye samarbeid med innvandrerkvinner på mange arenaer. Tradisjonen med kvinnelig omskjæring er brutal og har mange konsekvenser for den som utsettes for det. Den har også konsekvenser for de kvinnene som lever i kulturen og ikke er omskjært. Foreldres valg om å omskjære døtrene utfordrer norske helsearbeideres forståelse av hva som er godt, riktig og viktig i livet. Jeg har spurt helsesøstre hva de har lært om tradisjonen og hvor de har hentet sin lærdom fra. Dette feltet kan helsesøster ikke overse fordi skadene etter kjønnslemlestelse kan være store både fysisk og psykisk. Vi er lovpålagt å forebygge at dette skjer mot jenter i alle aldre. Jeg lurte på hvilken måte helsesøstre jobbet med temaet omskjæring, og hvordan deres forståelse av innvandreres liv her i landet var. I feltarbeidet har jeg fått intervjue fire kolleger som har delt sine tanker om kjønnslemlestelse. Det har dreid seg om reaksjoner på tradisjonen, om de har kontakt med familier fra land der tradisjonen praktiseres, og hva de gjør i forebyggingsøyemed. Samtidig har jeg reflektert i lys av egne erfaringer. Behovet for egen refleksjon har vært stort fordi temaet ikke er ofte framme i kollegiet. Helsesøster arbeider mye alene i møtet med kvinner, barn og familier på helsestasjonen. Hun skal ivareta kvinna som er omskåret, og hindre at det samme skjer med jentebarnet. Hennes kunnskap om kjønnslemlestelse og evne til å kommunisere med foreldre blir viktig hvis hun skal nå fram med budskapet om helseskader fra tradisjonen. Vi tenker ut fra et helseperspektiv, mens for kvinna er det et spørsmål om kultur og tradisjon, endatil om godt liv i et hardt samfunn. Trenger vi andre metoder for forebygging? I oppgaven har jeg prøvd å finne ut hva en norsk helsearbeider forstår av kompleksiteten som ligger i feltet når vi møter våre nye landsmenn.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversitetet i Nordlandno_NO
dc.subjectpraktisk kunnskapno_NO
dc.titleKvinnelig kjønnslemlestelse i den norske helsestasjonen : hvilke utfordringer står helsesøster overfor?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel