Den voksne CI-bruker og kommunen : hvordan fungerer dette samarbeidet? : en spørreundersøkelse om brukernes erfaringer om kommunens tilbud og dets betydning for informantens livsmestring

Abstract

Jeg har i flere år arbeidet med tunghørt ungdom og voksne, og i de siste årene vært meget interessert i Cochlea Implantat. Målsettingen med min oppgave har vært å finne ut hvordan den voksne Cl-opererte opplever å bli møtt av sin kommune og hvilken betydning dette hadde for den enkelte i kommunikasjons sammenheng, dette på bakgrunn av at de voksne Cl-brukere mener rehabiliteringen i kommunene ikke fungerer slik den burde. Metodisk er problemstillingene belyst gjennom spørreundersøkelse som har gått til Cl-opererte i 3 fylker som hadde hatt Cl lengre enn et halvt år og var over 18 år gammeL Spørreundersøkelsen er gjennomført som en postal spørreundersøkelse og ble sendt ut til 53 brukere. Av disse var det 28 informanter som svarte. Målet med undersøkelsen er å få brukernes opplevelse av kommunene, og hvordan de mestrer ulike kommunikative sider ved livet etter Cl -operasjon. Svarene fra spørreundersøkelsen på kommune spørsmålene om hvordan de ble mottatt har jeg drøftet opp mot de offentlige lover og forskrifter kommunene er pålagt å følge. Funnene fra undersøkelsen viser at kommunenes kvalitet på tale- og kommunikasjonstrening etter Cl-operasjonen er oppsiktsvekkende dårlig. Ut fra informantenes besvarelser er det grunn til å si at kommunens rehabilitering fungerer dårlig tross for at det er klare juridiske føringer på området samt hva råd fra faglig ekspertise anbefaler. Spørreundersøkelser er en systematisk anerkjent forskningsmetode for datainnsamling. Reliabiliteten er for øvrig ivaretatt gjennom å følge en anerkjent metode, systematisk arbeid og redegjørelse for hvordan forskningsarbeidet er gjennomført. Undersøkelsens validitet er tatt hensyn til i utvikling av spørsmål og svarkategorier som passer til å samle inn brukernes opplevelser. Analyse og tolkningsarbeid har vært støttet opp med funn fra annen forskning og tolket i forhold til hva som er rimelig slutninger i kvalitativt forstand knyttet til de fylkene som er med i studien. Videre forskning som fokuserer på kommunen tilbud til Cl-opererte, vil kunne gi mer inngående informasjon om hva som svikter i det kommunale tjenestetilbudet for Cl-opererte. Denne studien er avgrenset til et kvalitetsperspektiv basert på brukernes opplevelse av tilbudet. Cl betyr mye i forhold til hørsel og utvikling av talespråk, men siden Cl er et teknisk hjelpemiddel som ikke er så dynamisk som vanlig hørsel, må dette tas høyde for siden brukerne vil ha behov for livslang støtte og rehabilitering. Funnene viser at det var forskjell på brukere som nettopp hadde blitt operert og de som hadde hatt Cl i 16 år, men ut fra svarene ser det ut til at alle mine informanter med tiden oppnår en bedre kommunikasjon med andre. Cl-brukerne har fått både bedre selvtillit og livskvalitet etter operasjonen. Dette tyder på at det å mestre sin nye hørsel med Cl har vært positivt. Cl-brukere som hadde brukt tegnspråk eller NMT (Norsk med tegnstøtte) før de ble operert, fortsatte med det også etter at de hadde fått CL Hvis kvaliteten på kommunenes rehabilitering innenfor kommunikasjon, mestring og tale-/lyttetrening hadde vært bedre, ville informantene kanskje ikke ha behov for NMT eller tegnspråk. Rehabiliteringsprosessen til hver enkelt Cl-bruker må styrkes, derfor bør kommunene oppdatere seg faglig og juridisk i forhold til hørselshemmede. Alle som får operert inn Cl er avhengig av sin kommune slik at det blir satt i gang rehabiliteringsprosesser som er tilpasset den enkelte.