"Ka gjør æ når alt e borte etter to minutta?" : en studie av lærerens rolle i utviklingen av gode, strategiske lesere

Abstract

Innføringen av Kunnskapsløftet har medført et enormt fokus på lesing som en av fem grunnleggende ferdigheter det skal jobbes med i alle fag og på alle trinn gjennom hele det B-årige skoleløpet. Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS, tester og sammenligner elevenes kunnskaper og ferdigheter i blant annet lesing opp mot elevresultatene i andre land. Den norske elevens lesekompetanse er ikke så høy som man kunne forvente ut fra økonomi og utdanningsnivå, og omfanget av bevisst bruk av læringsstrategier er også lavere enn hos elever i sammenlignbare land. Siden PISA viser at det er sammenheng mellom resultater og bruk av strategier, er dette bekymringsverdig. Like bekymringsfullt er det at læreren, i følge forskningsprosjektet PISA+, er svakt skolert i forhold til lesestrategier og mangler kunnskap og tilgjengelige verktøy i arbeidet. Bakgrunnen til problemstillingen ligger her, og jeg har sett på følgende: Hvordan kan læreren bidra i det daglige for å utvikle gode, strategiske lesere? For å finne svar på problemstillingen har jeg drevet en aksjonspreget forskning med elementer fra kvalitativ og kvantitativ metode. Jeg har sett på forskning som PISA og PIRLS og anerkjente leseprogrammer for strategisk leseutvikling. Funnene fra disse har jeg tatt med meg inn i klasserommet hvor jeg i løpet aven periode på tolv uker, har forsket på en klasse som har drevet en systematisk strategiundervisning med utgangspunkt i prinsippene fra forskningen det henvises til i oppgaven. For å måle effekten av dette ble det gjennomført en spørreundersøkelse, intervjuer og en test både før og etter undervisningsperioden. Analysen av resultatene viser at elevene har stort utbytte av kontrollstrategier hvor man målretter lesingen med utgangspunkt i tydelig læringsmål og viktige begreper. Muntlig samhandling om tekster gir også effektivt læringsutbytte ved at elevene kan foregripe teksten og kontrollere egen forståelse. Gode rutiner for målstyring av lesingen og muntlig samhandling om tekster, må derfor fremheves som en vellykket basis for god strategisk lesing. Elevene synes det er vanskelig å evaluere egen forståelse, og metakognitive ferdigheter synes å kreve mer modning enn noen av de øvrige strategiene. Dette viser at bevisstgjøring og evne til å kontrollere og overvåke egen lesing, må ha jevnlig fokus over tid. Utdypingsstrategier hvor elevene skal relatere det leste til nytteverdien i hverdag, er savnet blant elevene, og bør brukes av læreren for å aktualisere stoffet. Resultatene i testklassen viser også en tydelig sammenheng mellom positive holdninger til lesing og økt bruk av lesestrategier. I og med at økt bruk av strategier, i følge før- og ettertesten som ble gjennomført i klassen, gir et betydelig forbedret resultat, ligger en av hovedkonklusjonene i at læreren bør fokusere på å fremme positive holdninger til lesing. Dette medfører med stor sannsynlighet en økt strategibruk som igjen gir bedre læringsresultater, i følge funnene i undersøkelsen.