Lærerkompetanse : en viktig faktor i den skriftspråklige begynneropplæringen?

Abstract

Vår tids samfunn stiller høye krav til innbyggernes leseferdighet, og det gjenspeiler seg i kravet til skolenes leseopplæring. Tidlig innsats skal vektlegges, og dette er særlig viktig for de som har utfordringer som hindrer dem i å oppnå gode leseferdigheter. Disse elevene må identifiseres tidlig. Derfor er det innført obligatoriske kartleggingsprøver for første til tredje årstrinn slik at alle elever kan få systematisk oppfølging de første årene i grunnskolen (KD 2008). I denne oppgaven presenterer vi en studie av mulige sammenhenger mellom lærerkompetanse og elevenes leseferdigheter. Lærerkompetanse er kartlagt via et spørreskjema og leseferdighet er målt med den obligatoriske kartleggingsprøven i lesing på andre årstrinn i Bodø kommune skoleåret 2009/2010. Materialet omfatter kompetansen til 47 lærere og leseresultatene til ca 550 elever i kommunen. Lærerens kompetanse anses å være den enkeltfaktor som har mest å si for barns læring. Evne til relasjonsbygging og evne til klasseledelse sammen med didaktisk kompetanse generelt sett og i det enkelte fag, er de tre hovedfaktorene som i størst grad påvirker elevenes læring (Nordenbo, Larsen, Tiftkci, Wendt og Ødegård 2008). Vi har i denne studien avgrenset oss til den didaktiske kompetansen. Denne omfatter videreutdanning innenfor lese- og skriveopplæring, undervisningserfaring med begynneropplæring og systematisk bruk av forskningsbaserte metodiske opplegg. Sistnevnte er definert inn i lærerkompetansen av praktiske og metodiske hensyn. Vi har valgt opplegg som vi har erfaring med fra egen praksis og som vi kjenner teorien bak. Til sammen er det syv lærerkompetanser; undervisningserfaring i begynneropplæring i lesing og skriving, videreutdanning knyttet til lese- og skriveopplæring, systematisk bruk av Early Steps som hjelpeprogram, systematisk bruk av leseutviklingsskjema, systematisk bruk av Skrivedans, systematisk bruk av motorisk trening og at skolen har leseveileder Det er fire faktorer som beskriver elevenes leseprestasjoner; andel elever på eller under kritisk grense Å kjenne igjen bokstavene, andel elever på/under kritisk grense på en eller flere delprøver, andel elever på/under kritisk grense Å lese tekst og gruppens gjennomsnittlige poengsum på prøven. Vi fant at de fire lærerkompetansene videreutdanning, undervisningserfaring, systematisk bruk av skrivedans og Early Steps har signifikant positiv innvirkning på lesefaktorene andel på/under kritisk grense på en eller flere delprøver, andel på/under kritisk grense, Å lese tekst og gruppens gjennomsnittlige poengsum på kartleggingsprøven i lesing på andre årstrinn i Bodø kommune. Det er herunder særlig positivt utfall ved bruk av de metodiske oppleggene Skrivedans og Early Steps. Resultatet på kartleggingsprøven viser videre at det er stor forskjell mellom de elevgruppene som har best resultat, og de med dårligst resultat, der en stor andel av elevene ligger på/under kritisk grense på en eller flere delprøver. Funnene i denne studien kan være til hjelp med hensyn til å finne gode tiltak som kan utjevne disse forskjellene. Det er vår oppfatning at elever som presterer på/under kritisk grense på kartleggingsprøvene ofte senere i skoleløpet vil få rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven (1998) § 5.1. Det er videre sannsynlig at leseproblemene forplanter seg til ungdoms- og videregående skole. Det som er tapt i starten viser seg ofte å være vanskelig å ta igjen senere. Derfor er det fortsatt stort behov for fokus på tidlig innsats i begynneropplæringen i lesing og skriving, noe som ofte gir elevene bedre muligheter til å utvikle funksjonelle leseferdigheter med positive konsekvenser for utdanning og yrkesvalg.