| dc.description.abstract | I denne undersøkelsen har jeg undersøkt hvordan lærerens faglige selvtillit påvirker undervisningspraksis, elevenes læringsutbytte, tro på egne ferdigheter og holdning til faget. Undervisningspraksis har jeg undersøkt både fra lærerens og elevens synspunkt. Med utgangspunkt i lærernes svar på lærerspørreskjemaet om hvor kvalifisert de føler de er til å undervise i diverse emner i naturfag har jeg ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS delt lærerne i 4 grupper. Kriteriet for gruppedelingen har vært at medlemmene i hver gruppe er mest mulig like når det gjelder faglig selvtillit og at de er mest mulig forskjellig utad mot andre grupper med hensyn til faglig selvtillit. En av gruppene er spesielt plukket ut til å bestå bare av lærere har gitt seg selv høyeste vurdering i alle emner, de føler seg godt kvalifisert til å undervise i alle emner det blir spurt om, jeg kaller dem ”verdensmestrene”.
Slik som den faglige selvtillitsprofilen i de ulike emnene er blitt for de forskjellige lærergruppene er det naturlig å navnsette gruppene slik: ”Verdensmestrene”, ”lærere med høy faglig selvtillit”, ”lærere med middels faglig selvtillit”, og ”lærere med lav faglig selvtillit”.
Når det gjelder undervisningspraksis har jeg funnet uoverensstemmelser mellom lærernes oppfatning av undervisningspraksis og elevenes oppfatning av det samme. Særlig gjelder det ”verdensmestrene” og deres elever. Mens ”verdensmestrene” oppgir at de driver mye med forsøk og eksperimenter oppgir verdensmestrenes elever at de driver med slike aktiviteter minst av alle. Faktisk er det elevene til lærerne med lav selvtillit som oppgir at de gjør mest praktiske aktiviteter. Også når det gjelder lekser oppgir ”verdensmestrene” at de er blant dem som gir hyppigst lekser, mens svarene til elevene til ”verdensmestrene” tyder på at de får sjeldnest lekser.
Undersøkelsen viser også at elevene til ”verdensmestrene” føler seg minst flinke i faget og liker faget dårligst av elevene til alle lærergruppene. Best ut både når det gjelder å føle seg flinke i faget og i forhold til å like faget kommer elevene til lærerne med lav selvtillit, fulgt av elevene til lærerne med middels faglig selvtillit. På tredje plass følger elevene til lærerne med høy faglig selvtillit.
En god indikator på elevenes læringsutbytte er poengskår på TIMSS - oppgavene. Her finner vi at verdensmestrenes elever konsekvent gjør det mye dårligere enn alle de andre elevgruppene, elevene til lærerne med middels faglig selvtillit gjør det best.
4
Det er ikke noen særlige forskjeller mellom lærergruppene når det gjelder alder, utdanning og undervisningserfaring. Derimot ser vi at menn er kraftig overrepresentert i verdensmestergruppen.
Andre karakteristika ved verdensmestergruppen er at lærerne der etter det de selv opplyser, oftest deltar i etter- og videreutdanning og at de også føler minst begrensinger i sin undervisning ved å ha elever som kan være utfordrende å undervise. Om dette er reelt er en annen sak. | en_US |
