| dc.description.abstract | Hensikten med studiet presentert var å undersøke anvendbarheten av metodologien til dynamisk systemteori i analyse av mottak og pasning i fotball, hvor posisjon og spatial lokalisering var kontrollvariabel og med fire løsningsmuligheter i ordensparameter, innside eller utside, høyre eller venstre. Forsøkspersonene stod i en utgangsposisjon hvor baller ble mottatt og sendt tilbake fra 9 ulike vinkler. Den eksperimentelle situasjonen besto av tre ulike forsøksbetingelser, og i den første betingelsen ble kontrollparameter skalert systematisk med baller sendt fra ytterste høyre posisjon til ytterste venstre posisjon og tilbake. For betingelse 2 var hensikten å se på preferanser for mottak og pasning når kontrollvariabelen ikke ble systematisk skalert, men ble gitt ved tilfeldige verdier. For betingelse 3 ble det sett på foretrukne tekniske løsninger når ordensparameter igjen var skalert systematisk, men denne gang samtidig som deltakerne ble påvirket av stress i form av tilleggsoppgaver. I både betingelse 1 og 2 viste spesialistgruppen, deltakerne med gode ferdigheter i fotball, større variasjon i bruk av mottaks- og pasningsteknikker, og med det større variabilitet i bevegelsene sammenlignet med deltakerne i den andre gruppen. For disse dominerte høyre fot både for mottak og pasning, samt viste de liten stabilitet i sine valg på tvers av skaleringsretningene. Mens spesialistgruppen i all hovedsak brukte de samme teknikkene i de samme posisjonene enten skaleringen gikk fra høyre mot venstre eller motsatt, var dette annerledes for normalgruppen, som i hovedsak brukte en løsning den ene veien og en annen for den andre skaleringsretningen. For betingelse 3 ble forskjellene mellom gruppene enda tydeligere, og det mønsteret som fremgikk av mottaks- og pasningsvalg for de to første betingelsene ble her sterkest påvirket hos gruppen med mindre gode ferdigheter. Studiet har vist at det er mulig å studere en bevegelse med fire løsningsmuligheter i ordensparameter med posisjon og spatial lokalisering som kontrollvariabel. | en |
