Kultur og helse i HUNT – En metodeevaluering

Abstract

Flere studier har indikert at det er sammenheng mellom kulturdeltagelse og helse, men mange av studiene har vesentlige svakheter. Befolkningsstudier med et stort antall deltagere har flere fordeler, bl.a. er det mulig å kontrollere for konfunderende faktorer. Men i slike undersøkelser må antall spørsmål ofte begrenses, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvor presis og relevant informasjonen blir. Ved HUNT3 (2006-08) ble to spørsmål om kulturdeltagelse inkludert: «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 6 måneder vært på/i: Museum, kunstutstilling/konsert, teater, kino/kirke, bedehus/idrettsarrangement", og «Hvor mange ganger har du løpet av de siste 6 måneder selv drevet med: Foreningsvirksomhet/musikk, sang, teater/menighetsarbeid/friluftsliv/dans/trening, idrett». Målet med denne studien var å undersøke hvordan spørsmålene ble oppfattet og tolket. Var informasjonen relevant til bruk i en epidemiologisk studie som HUNT? Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 deltakere i alderen 20 til 80 år. Flertallet hadde høyere utdanning. Tema som gikk igjen ble gruppert i kategorier, som bestod av beskrivelser over informantenes synspunkter og meninger. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene var at informantene mente at spørsmålene i HUNT3 ga et grovt estimat på kulturaktivitetene i befolkningen. Vår konklusjon er at spørsmålene var tilstrekkelig presise til å bruke i analyser på gruppenivå.