| dc.description.abstract | Forskerspiren er tema for denne undersøkelsen. Forskerspiren kom med som et nytt hovedemne i naturfag i den nye læreplanen LK06. Det skal sikre elevene kjennskap til og øvelse i bruk av naturvitenskapelige prosesser i faget. I arbeidet med dette har læreren en nøkkelrolle. I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne ut noe om dette: Hvilken forståelse har lærerne av kompetansemålene i Forskerspiren for ungdomsskolen og hvordan gjennomføres undervisningen for å nå disse målene?
For å besvare problemstillingen har jeg intervjuet fire lærere i ungdomsskolen som alle underviser naturfag på 10. trinn. Lærerne har til dels lang undervisningserfaring og underviste også før innføringen av LK06. Det ble lagt vekt på å få fram lærernes tanker og erfaringer om temaet. Rammefaktorer ble også undersøkt. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert. Det var blitt utarbeidet et analyseverktøy der kompetansemålene i Forskerspiren for 10. trinn ble delt inn i tre nivåer. Resultatene ble analysert opp mot disse tre nivåene.
Lærerne er i gang med innføringen av Forskerspiren. Hovedresultatene viser at lærerne har en positiv holdning til Forskerspiren og har bra forståelse av intensjonene med den. De har kommet et stykke på vei, men er ikke helt i mål. Deres undervisning blir for tradisjonell og for lærerstyrt i forhold til det Forskerspiren krever. Det er ikke rammefaktorene som hindrer lærerne, men heller deres egen forståelse av hvordan undervisning kan og bør legges opp, slik at den imøtekommer kravene til alle de fire kompetansemålene i Forskerspiren etter 10. årstrinn.
Lærerne legger opp undervisningen slik at elevene får god anledning til å nå det andre kompetansemålet. Det fjerde kompetansemålet som går på sikkerhet er ikke grundig undersøkt, men en av lærerne beskriver en bra metode her. Alt dette er lærerne vante med og dette har også vært en del av undervisningsopplegget før LK06. Kompetansemålene ligger på nivå 1 og nivå 2.
Det er det første og det tredje kompetansemålet som lærerne ennå ikke er i mål med. Disse to kompetansemålene dreier seg om arbeid med naturvitenskapelig metode på en ny og annen måte enn det både lærere og elever er vante med. Kompetansemålene ligger dessuten på et høyere / vanskeligere nivå; nivå 2 og nivå 3.
2
Lærerne aner hva som skal til for å komme i mål med det første kompetansemålet, men våger ikke og er redd for å miste den vante kontrollen i klassen. De er også redde for at arbeidet blir for vanskelig for mange elever.
Det først kompetansemålet skal ivareta prosessene i naturfag og er helt sentralt i Forskerspiren og her må lærerne legge bedre til rette med elevaktive undersøkende arbeidsmetode. Lærerne får kanskje en annen rolle enn tradisjonelt, der de skal være mer veiledere og delaktige som støtte og en som setter rammer for arbeidet.
For å oppnå målet med det tredje kompetansemålet er samtaler og diskusjoner svært aktuelle metoder, hvor god argumentasjon blir viktig som læringsstrategi. Det viser seg at lærerne i stor grad bruker diskusjoner i naturfagundervisningen, men mangler en mer bevisst bruk av disse. Lærerne mangler kunnskap og erfaring på områdene og de uttrykker selv et ønske om mer opplæring innen dette emnet.
Undersøkelsen peker på noen suksessfaktorer i arbeidet mot målene i Forskerspiren. Det er behov for bedre opplæring i emnet, der det legges vekt på aktuelle undervisningsmetoder for å ivareta det første og det tredje kompetansemålet. Lærerne bør i samarbeid med sine kolleger bruke mer tid til å analysere kompetansemålene og komme fram til gode eksempler og aktuelle arbeidsmetoder. Skolene må legge bedre til rette for slik fagseksjonsarbeid i ungdomsskolen. Det aller beste er å innarbeide en kultur gjennom hele grunnskolen hvor elevene blir fortrolige med det å bruke elevaktive utforskende arbeidsmetoder. | nb_NO |
