1. Innledning Jeg har inntrykk av at det er stort behov for hva kunnskap om lyd egentlig er. Lyd- og musikk er ett svært viktig emne i medier og kommunikasjon. Det har det også vært siden antikkens morgen: Vi vet at antikkens tenkere utviklet teorier om musikkens påvirkningsmuligheter på menneskesinnet – med gyldighet frem til vår tids reklame- og filmindustri (Bjørkvold, 1996:10). Begrepet lyd- og musikk refererer i denne avhandling både til ulike former for teknologi, lyd- og musikkproduksjon. Jeg vil belyse teorier og praksis som kan brukes i forbindelse lydarbeid i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon. Når lyd- og musikk innlemmes i utdanningskonteksten medier, fremtrer det en spesiell variant av undervisningsfaget. Denne varianten presenterer jeg i tredje kapittel. Den har jeg valgt å kalle MuLyd-modellen. Så til avklaring om oppgavens tittel og mer. For det første er årsak til å døpe masteroppgaven for MuLyd i nord flere. Det er mange skoler, og noen aktører med relasjon til musikk- og lydproduksjon jeg har intervjuet. I de fire nordligste fylkene jeg har studert, klinger det ikke så verst. Jeg hadde først tenkt å titulere rapporten med noe slik som lydløs(s)t i nord. Jeg ombestemte meg, selv om denne tittel kunne ha slått an en grei tone. Den andre grunnen er undervisningserfaring. Siden 2007 har jeg ledet og vært med på å utforme en undervisningsmodell i medier og kommunikasjon, som jeg har valgt å kalle MuLyd; forkortelse for musikk- og lydproduksjon. Denne modellen kommer jeg nærmere inn på i kapittel 3. Den tredje grunnen bygger på at jeg i alle år hatt hypotese om lyd er blitt nedprioritert i videregående, som den stygge andungen. Det eksisterer mange lokale og regionale meninger om hvordan utdanningsprogram kan formes, vel og merke med lyd som unntakstilfelle. Det er derfor jeg har følt at det er behov for kartlegging av fagets tilstand og legitimitet. Jeg har i mitt arbeid fått inntrykk av at det er behov for kunnskap vedrørende hva lyd egentlig er i medier og kommunikasjon. Mitt mål er at prosjektets kunnskap kommer til nytte for slike som meg, andre lærere og ikke minst høyere utdanninger i nord, som har ansvar for musikkvitenskap, tilrettelegging og revitalisering av kurs og studietilbud i takt med faglig og teknologisk utvikling globalt. Formålet med prosjektet har ikke vært å lage normativ oppskrift for hvordan lydfaget skal tilrettelegges og implementeres, og hva høyere utdanninger bør forme av nye kurs. Jeg er mest opptatt av å synliggjøre hvordan det står til med lyd- og musikk, og gi dere et innblikk i hva bransje og høyere utdanning uttrykker om auditivs nytte i lag med tekst og bilde. Gjennom diskusjon har jeg som mål å konstruere en struktur, som kan gi en veloverveid refleksjon rettet mot forskningsfenomenet. 1.1 Beskrivelse og avgrensning av forskningsområdet Jeg har prøvd å kartlegge hvordan lydfaget blir implementert i 18 fylkeskommunale skoler, som skoleåret 2012-2013 tilbydde MK i de fire nordligste fylkene Norge. Dette har jeg valgt å gjøre, fordi jeg selv jobber som musikk- og lydproduksjonslærer i medier og kommunikasjon, og har hatt som intensjon å få overblikk og kunnskap om hvordan andre videregående skoler jobber. Jeg har undersøke hva de største aktørene- og produsentene i audio- og audiovisuelle produksjon i Nord-Norge mener om lyd- og musikk i kontekst til problemstilling. Dette har jeg valgt å gjøre, fordi videregående skole bør henge med i hva bransje og høyere utdanninger mener. De innenfor skolegjerdet tar nok ikke skade av å ta en titt ut i bransje og høyere utdanninger. Vi “produserer” tross alt søkere og arbeidere til bransje og universiteter. En rød tråd mellom skolesystemer og bransje kan konstrueres på mange måter. Dette er en av dem. Så til avgrensning av forskningsområdet. På grunnlag av tid og ressurser har jeg ikke greid gjøre en landsomfattende undersøkelse. Mitt mål er at oppgaven skal kunne gi et bilde av fenomenet i den nordre del av Norge. Det betyr at denne oppgave ikke kan brukes til å antyde at slik er situasjon, resultat og mening nasjonalt. Vi bør være forsiktig med å lage et stereotypt bilde av at situasjonen er slik på landsbasis. Dette prosjekt må vike fra å henge seg opp i kunnskapsmål og læreplanen som ble skapt i 2006. Det er også fornuftig da det nå foregår høringsanalyse og planlegging av ny læreplan, som kunnskapsdepartementet har bestem skal iverksettes skoleåret 2016 (Kunnskapsdepartementet, 2015). 1.2 Problemstilling Min hovedproblemstilling har vært: Hvordan står det til med lyd som undervisningsfag i medier og kommunikasjon i videregående skole - fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark fylkeskommune? Hva mener bransje og høyere utdanning om lyd i medier og kommunikasjon, og dets faglige innhold? Til det første spørsmålet har jeg gjort intervju av 18 videregående skoler (kap.5). Til det andre spørsmålet har jeg intervjuet to personer i bransje, og en førsteamanuensis ved universitet (kap.6). I kapittel 7 kommer forhåpentligvis svarene på oppgavens to hovedspørsmål. I punkt 1.4 redegjør jeg for oppgavens struktur.