Relasjonen mellom hjelper og hjelpesøkende : en studie i forståelsens og anerkjennelsens betingelser og utviklingsmuligheter

Abstract

Studiens spørsmål: Det stilles i denne studien to spørsmål: 1) Hvordan kan vi forstå de menneskelige betingelsene for en positivt virkende relasjon mellom hjelper og hjelpesøkende? 2) Hvordan kan hjelperen øve opp og utvikle en kompetanse som fremmer en slik positivt virkende relasjon?

Studiens motivasjon og empiriske forutsetninger: Studien bygger på egne erfaringer, på hovedfagsstudiens resultater, på deler av dens empiri og på andre relevante, hovedsaklig kvantitative, undersøkelser. Hensikten med hovedfagsstudien var å forstå hvordan den hjelpesøkende opplever den profesjonelle relasjonen, for å forstå relasjonens betydning i et behandlingsforløp. Studien konkluderte med at relasjonen oppleves som positiv når hjelpesøkeren blir møtt av og som et alminnelig, men bestemt menneske, og hjelperen forsto hjelpesøkeren uttrykk og responderte adekvat i forhold til dette. En positiv relasjon er en relasjon der partene samarbeider og løser problemer, og en slik relasjon oppleves som hjelp i seg selv.

Studiens hensikt: Formålet med studien har vært å få innsikt i hva som kjennetegner: 1) den profesjonelle relasjonen generelt, og de fenomenene som framstår som betingelser for en positivt virkende relasjon spesielt, og 2) utøvelsen av slik kompetanse som bidrar til en positivt virkende relasjon, og betingelsene for utøvelsen.

Studiens framgangsmåter: Ut fra formålet med studien har jeg valgt en kvalitativ, fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Et slikt perspektiv anviser en bestemt innstilling til det som skal undersøkes, som kan karakteriseres som åpen og avventende, og en bestemt væremåte, som kan beskrives som mottakelig, reflekterende og fortolkende.

Studiens resultater: Annen og egen forskning kan slå fast at relasjonen virker, mens denne studien avdekker hva som virker og hvordan det virker, og den viser hvorfor det er av betydning å få en grunnleggende forståelse av dette forholdet. Studien undersøker de mest sentrale faktorene som har vist seg virkningsfulle (menneskelighet, forståelse og anerkjennelse), og demonstrerer hvordan disse faktorene henger sammen. Vi ser at det menneskelige er en forutsetning for å forstå, forståelse er en forutsetning for å anerkjenne og anerkjennelsen bidrar til at relasjonen virker. Studien undersøker også hvordan menneskelighet, forståelse og anerkjennelse – som evner – kan utvikles, og den viser at dygder som åpenhet, mottakelighet og refleksivitet, mot, tålmodighet og ærlighet er viktige forutsetninger for å oppøve forståelses- og anerkjennelsesevnen.