| dc.description.abstract | Politihøgskolen i Norge skal utdanne studenter til å bli reflektelie og handlekraftige
polititjenestemenn/-kvinner, som er i stand til å utføre generalistoppgaver i politiet.
Masteroppgaven tar utgangspunkt i høgskolens mål, for å se hvordan de kan nå dem.
Fremgangsmåten er en dialog gjennom en kritisk refleksjon, der jeg bruker min egen erfaring og
ser inn i praksis ved utdanningen. Dialogen beveger seg fra et historisk blikk på utdanningen, via
målene og innhold i dagens utdanning, til hva som kan fremme eller hemme en utdanning og
dannelse av den ønskede generalisten. Aristoteles danner en analytisk plattform for dialog og
refleksjon i oppgaven.
Spenningsfeltet mellom teori og praksis åpner for en dialog om hvilken kunnskap studentene
må ha, hvordan dette kan læres og hvor det skal skje. Samfunnet og kriminalitetsbildet endrer
seg. Oppgaver som tidligere ble regnet som spesialistkunnskap er nå integrert i
generalistkompetansen. Ungdommen som skal bli morgendagens politi er også i endring.
Høgskolen står i en stadig prosess for å tilpasse seg samfunnet de er en del av.
Masteroppgaven reflekterer over hvilke kunnskaper studentene har og må ha, men viktigst av
alt er hvordan de klarer å sette dem ut i praksis. Den reflekterte og helhetstenkende
politigeneralisten har evne til å vurdere å overveie hva som er en god eller dårlig handling.
Når studentene lærer seg dette, vil de også selv kunne vurdere om deres kunnskap holder mål,
eller om de må lære mer.
Avhandlingen har ikke til hensikt å komme frem til noen endelige svar eller konklusjoner,
men den kan åpne for en ny dialog og en refleksjon som kanskje bidrar til å få en god
politiutdanning enda bedre. | en_US |
