Matematikklærerens sin [sic] forståelse og beskrivelse av hvordan tilpassa opplæring bør utføres i klasserommet

Abstract

Masteroppgaven fokuserer på matematikklærernes forståelse av tilpassa opplæring og hvordan tilpassa opplæring praktiseres i klasserommet. Masteroppgavens overordnede forskningsspørsmål: Hvilken forståelse har matematikklæreren av tilpassa opplæring, og lærerens beskrivelse av sin praktisering av tilpassa opplæring. Studiet baserer seg på lærernes egen subjektive beskrivelse om sin forståelse og praktisering av matematikkfaget i sitt møte med elevene. Empirien i oppgaven baserer seg på en kvalitativ studie med intervju. Utvalget består av fire matematikklærere i den videregående skolen. Lærerne i utvalget har lang erfaring med å undervise i faget. Intervjuguiden som redskap i møte med lærerne, gav meg en dybdekunnskap og innsikt i lærerens tanker, praktisering og erfaringer med å tilpasse matematikkundervisningen til elevens ståsted. Lærerne gav meg et fyldig og verdifullt datamateriale som var uunnværlig for å besvare mitt forskningsspørsmål. Jeg oppfatter lærerne som troverdig og realistiske i formidlingen av sin kunnskap og sine erfaringer. Studiet er begrenset til undervisning i matematikk for de elever som går første året i den videregående skolen. Lærerne i studien beskriver en forståelse av at tilpassa opplæring primært er et tiltak for de elever som sliter mest faglig. En forståelse som jeg mener grenser opp til et spesialpedagogisk tiltak. Det kan sannsynligvis forklares med at tre av mine informanter har spesialpedagogisk tilleggsutdannelse. Lærerne erkjenner at en tilfredsstillende tilpasset opplæring er vanskelig å realisere godt nok innenfor de rammebetingelsene de har i skolen. Lærerne har en erkjennelse av at tilpassa opplæring er en vanskelig oppgave å gjennomføre godt nok, med det mangfold av elever i klassen, samtidig som det faglige nivået hos elevene varierer mye. Lærerne mener at flere elever ikke har de nødvendige grunnleggende ferdighetene som er nødvendig når de begynner videregående opplæring. Studien viser at undervisningen treffer best elevene som ligger i midten, og på den Øvre del av skalaen. Resultatene tyder at de elevene som sliter faglig, er sannsynligvis de elevene som ikke får en god nok oppfølging og hjelp av læreren. Men samtidig viser studien at de elevene som mestrer faget antagelig ikke får et godt nok undervisningstilbud, som kunne gitt denne elevgruppen et ekstra løft. Studien viser videre at undervisningen styres i stor grad av læreboka og fremdriftsplaner, med liten variasjon i undervisningsopplegg. Skal en tilpassa opplæring være noe alle elever skal ha, som er intensjonen i opplæringsloven, må skolen sette lærerne bedre i stand til å høyne sin fagdidaktiske kompetanse, men ikke minst gi lærerne bedre kompetanseheving og rammebetingelser som gjør at de kan møte det mangfold av elever med en undervisning, hvor alle elever blir ivaretatt og lykkes ut fra elevens evner og forutsetninger.